Dag 33 og 34 – 30. og 31. august: Hviledager, sykkelreparasjon og RODEO i Jackson Hole

Skal dere til Jackson Hole? Det er der rike amerikanere har sin tredje bolig, sa sykkelbuddy Scott da vi fortalte at vi hadde tenkt å legge turen den veien for å se Rodeo og få gjort nødvendig vedlikehold på syklene.

Turen fra teltplassen ved Jenny Lake i Grand Teton til Jackson tok bare 1,5 timer på herlig asfaltert sykkelsti.

Jackson er en «cowboyby», eller var. Nå er byen med ca 10 000 innbyggere mer en turistby og innfallsport til både Grand Teton og  Yellowstone nasjonalpark. Om vinteren er det et populært skisted for rike amerikanere med slalomløyper som ender rett i utkanten av den lille byen.

Sykkelen min har nå fått to nye dekk og nytt kjede. Nå holder det forhåpentligvis til grensen. Mønsteret på bakdekket var helt borte. Det vitner om bare middels kvalitet.

Det er ingen campingplass her, så vi har tatt inn på motell, og oppholdets høydepunkt er utvilsomt Rodeo.

Vi overnattet på et motell i Grant for vel en uke siden. Det var virkelig ute på prærien hvor cowboyene kom i baren på kvelden som eneste adspredelse. Der kjørte de også en hel tv-kanal med rodeoklipp. Det var da vi skjønte at dette måtte vi bare få med oss live.

Og så er vi altså her!

Rodeoforestillingen ble et dypdykk ned i en en amerikansk subkultur, eller er det dette som er Amerika i Midtvesten?

Rodeo er tevling i cowboyferdigheter. Det er tøfft og macho og har flere disipliner. Her fikk vi til fulle demonstrert hvordan en ekte cowboy skal bruke lassoen.

En av øvelsene var en kalv som ble sluppet sammen med to cowboyer. Den ene laster lassoen rundt hornene eller halsen, og den andre skal kaste lassoen slik at begge bakbena fanges. Ikkke lett.

Noe av det mest spektakulære er når de rir en hest som er helt ukjent med å ha en rytter på ryggen. Den gjør alt for å forsøke å kaste av rytteren. Enda vanskeligere er det å ri en okse som ønsker det samme.

Dette er en røff sport der det som regel ender med at rytterne blir kastet i bakken. Og skadepotensialet er opplagt stort. De som har drevet med dette i noen år har ofte blitt lappet sammen en del ganger.

Selve atmosfæren var interessant, en blanding av de settlertradisjon og nasjonalisme. Det begynte med nasjonalsangen og en liten tale om hvor fantastisk dette landet er og at alle må stå sammen og ta vare på det.

Deretter spørsmål ut til publikum; kan alle som har tjenestegjort i hæren eller marinen reise seg. » Vi så stolte av dere. God bless you».

Og så var vi i gang mens musikken jallet utover arenaen. Først ri på okser, så ville hester.

Og så noe som fikk meg til å stusse. Gutter helt ned til 10-års alderen fikk ri på oksekalver og ble kastet brutalt i bakken. Her var det tydelig at barna de skulle tidlig krøkes. Kan bare forestille meg det direkte og indirekte presset disse barna utsettes for.

Videre ble det understreket at dere var en familieferie da alle barn under 10 år ble invitert ut på grusen. De under fem, der noen hadde følge med foreldrene, fikk stå i midten.

Så slapp man to sauer med skjerf rundt halsen. De som klarte å få tak i skjerfene fikk premie!

Da det hele var over var det noen barn som ikke fant igjen foreldrene. «Vil de hos publikum som savner et barn vennligst gi det til kjenne ved å lyse med lykten på mobilen», sa konfransieren. Ganske spesielt det hele, særlig når man tenker på USA hvor alt er så gjennom regulert. Her var det andre regler.