Dag 31 – 28. august: Under veis i en måned nå 🌞

I går og i dag har vi vært en liten gruppe som har syklet sammen. På veier uten biltrafikk gir det rom for masse morsomme og interessante samtaler.

Fra Snake River Campground til Jenny Lake ved Grand Titon National Park i Wyoming: 6,5 mil

Jeg har nå vært under veis i en måned og i løpet av syklingen i dag hadde jeg en liten oppsummering for meg selv. Har turen så langt vært det jeg forestilte meg?

Et vanskelig spørsmål. Kanskje fordi det hele var ganske vagt da jeg forlot Norge. Jeg ba at innstilt på å reise alene, men det er Resultatet er blitt en mye mer sosial tur enn jeg hadde forestilt meg. På godt og vondt. På godt fordi det er veldig hyggelig og jeg treffer mange supre mennesker. På vondt fordi det gir mindre ro og tid til refleksjon, for eksempel sammenliknet med mine padleturer langs norskekysten.

Men jeg har valgt den sosiale varianten og er fornøyd med det. Ikke minst å sykle sammen med Dan fra London fungerer godt.

Og vi treffer også stadig andre Great Dividere som har sine historier. Alle har på en eller annen måte ryddet plass i livene sine for å gjøre denne reisen. Det gir mange fine samtaler, enten det er på ulike leirplasser om kvelden, eller når man tilfeldig sykler sammen. Det er mennesker fra mange ulike nasjoner. Men problemstillingene er ofte de samme.

Mange har en ektefelle hjemme som er lett bekymret. Venner som ristet på hodet da de hørte om prosjektet. Og så er det selvfølgelig utveksling av erfaringer.

Alt dette gjør at det er veldig lett å komme i kontakt med andre dividere. Vi er i samme båt. Det vil si ikke helt. Det er to hovedkategorier; de som sykler sakte som jeg gjør, og som har tid til å stoppe og prate, og de som sykler fort og ikke har tid til slikt.

Vi som sykler sakte rister selvfølgelig på hodet av de som skal fortest mulig fram og ikke har tid til noen ting.

Fysisk har turen vært stort sett som forventet. Nå er vi nede på slettelandet med dagsetapper som har vært over 11 mil, men det hardeste var nok fjellene og stigningene tidligete i Montana. Det var til tider barskt.

Og enda barskere blir det i fjellene i Colorado. Der går ruten over 3000 meter og nå er det snart høst. I natt hadde vi forøvrig igjen en natt der gradestokken droppet under null. Men kroppen fungerer bra, ingen alvorlige slitasjeskader eller andre skader så langt. Etter en måned har også kroppen begynt å forsone seg med termarest-underlaget.

Gjengen vi har syklet sammen med i går og i dag er helt spesiell. Bruce og Bob har jeg nå syklet sammen med ved flere anledninger og planlegger å ta hele turen, mens Jeff og Scott kun er med en uke. Morsomme mennesker som alle bor i samme nabolag i Seattle, et nabolag hvor 80 prosent er demokrater! Tre av dem har et prosjekt der de hver kveld maler en akvarell som de skal stille ut når de kommer hjem.

Dagen i dag har gått mye på asfalt på veien som forbinder nasjonalparkene Yellowstone og Grand Teton.

Dan og jeg tok farvell med de andre ved lunsjtider da vi satte kursen mot Grand Teton. Aldeles fantastiske fjell. Nå har vi campet ved Jenny Lake og i morgen planlegger vi fottur i fjellene.