Nedpakking av sykkelen og siste justeringer før avreise til Calgary og sykkelturen Great Divide fra Banff til Antilope Wells på grensen til Mexico – ca 430 mil gjennom Rocky mountains på grusveier og sti – over diverse fjellpass, tilsammen over 60000 høydemeter!  Se i menyen over for en mer detaljert beskrivelse av ruten.

Tirsdag morgen 26. juli kl 06.30 fra Gardermoen går flyet. Det blir en kort natt.

Styret føles litt bredt, derfor kutter jeg 2,5 cm i hver ende.

Styret på sykkelen føltes litt bredt, derfor kutter jeg av 2,5 cm i hver ende! Kanskje mer en nervøs symbolhandling før jeg begir meg ut i det ukjente. Sykkelen jeg har valgt er en Gekko Firm, aluminiumsramme 10,7 kg, 29 tommer hjul, brede offroaddekk som jeg har satt opp slangeløst for å unngå for mye punkteringer når jeg uti oktober forhåpentligvis ruller ut blant kaktus og pigger i ørkenen i New Mexico. I dekkene er det en «gugge» som skal tette alle hull. Har aldri forsøkt det før, men de som har syklet der før skryter av det og har nå testet en del mil i Nordmarka, så tror det blir bra. Største usikkerheten er flyreisen, satser på at jeg ikke trenger ta ut all luft av dekkene, for da løsner de fra felgen, gugga renner ut og helvete er løs. Så kanskje dette ikke er noe sjakktrekk likevel?  

Dette er bare en av mange løse tråder som jeg satser på at vil kunne nøstes opp under veis. På nettet finnes det mye informasjon om folk som har syklet denne ruta, men informasjonen spriker. Det er vanskelig å vite hvilke råd jeg bør følge og hvilke jeg skal overse. Dette er for så vidt samme situasjon som når jeg har planlagt andre turer, enten det er padletur langs kysten eller sykkeltur i Costa Rica og Peru. Min konklusjon er; lytt til lokalbefolkningen, men ikke følg nødvendigvis rådene deres! Da kunne jeg for eksempel ikke ha padlet langs kysten i kajakk!  

På hjemmesien til Great divide står det for eksempel, ikke sykl denne turen alene! Vær minst tre i følge da lange strekk vil være øde og man kan komme ut for alt fra både bjørn, snøstorm, jordras og jeg vet ikke hva. I juni hvert år er det en konkurranse hvem som kan sykle denne traseen fortest. I år måtte 15 stykker reddes ut med helikopter på grunn av snøstorm… Men jeg tenker, du er sårbar om du går Birken i kondomdrakt uten ryggsekk! Jeg satser på at jeg er litt bedre utrustet enn de som skal sykle fortest mulig.  

Og så har jeg med meg en nyinnkjøpt Garmin in Reach 2 sattelitt nødpeilesender. Det blir min siste skanse etter bjørnespray om noe går galt siden det bare unntaksvis er mobildekning.  

Fjellkjeden Rocky mountains deler USA i to, The Great Divide refererer til vannskillet. Gjennom fjellene fra nord til sør går det en linje der regnet som faller på den ene siden av linjen havner i Stillehavet, faller det på andre siden havner der i Atlanterhavet. Sykkelturen følger dette vannskillet i størst mulig grad. Det meste går på grusveier av ulik kvalitet, en del steder er det stier og noen steder må man ut på asfaltveier, men det er unntakavis.  

Jeg sluttet i jobben min på Transportøkonomisk institutt 1. juni. Det gir meg mulighet til å gjøre slikt som dette. Et fantastisk privilegium. Og så synes jeg Great divide er et passende navn på mitt første større prosjekt i min nye tilværelse. Å slutte i fast jobb er et stort skille og jeg merker allerede hvordan omgivelsene umiddelbart jobber med å sette meg inn i en ny kategori, nærmest en som nå legger inn årene og skal vandre inn i solnedgangen. Pensjonist er et ord som bør slettes fra det norske språket! Det har altfor mye passivitet knyttet til seg og definerer er kunstig skille definert ut fra hvor man får midler til livets opphold.

Mitt eget Great divide blir det nok av tid til å reflektere over når jeg nå skal sykle Rocky Mountain Great divide.