Torsdag 12. september: Vi klatrer over Tosor-passet på 3893 moh

Natten ble kald og landskapet var dekket av et hvitt snøteppe da vi våknet. Etter tre timer og 500 høydemeter nådde vi toppen av Tosoropasset på 3893 moh.

Det er deilig når sola dukker fram tidlig om morgenen etter en kald natt. Bortenfor der vi har slått opp teltene står noen jurter og innhegning for dyrene. Det siste vi så i går da vi krøp inn i teltene i snøværet var gjeterne til hest som samlet inn dyrene. Nå på morgenen står både hestene, sauene og kuene stille og vegeterer. Etter en time, når sola begynner å varme i åtte-tiden, begynner også dyrene og bevege seg.

Det samme gjør vi. Snøen begynner å tine på veien og et gjørmelag klistrer seg til dekkene. Pusten går også tungt der vi vekselvis sykler og dytter syklene den stadig mer steinete veien opp mot passet.

Nær toppen møter vi en stor gruppe fra Latvia som er er på fem dagers ridetur. Kanskje det blir nesten prosjekt?

Vi møter også et ektepar fra Sveits som har leid bil… De humper seg nedover. Jeg er glad jeg slipper å sitte en hel dag inne i en slik boks!

Vi når toppen av passet På 3893 meter. Veien stiger ytterligere litt slik at gps-en viser vel 4000 meter. Mektig natur.

Landskapet som åpenbarer seg på andre siden er  ikke mindre fasinerende. En grønn frodig dal og langt der nede vel 2300 meter under oss skimter vi den veldige Issyk-Kul sjøen, verdens nest største fjellinnsjø ifølge guideboka.

Det er den lengste nedoverbakken jeg noen gang har syklet. Veien er i starten steinete, men bedrer seg heldigvis etter hvert. Og etter et par punkteringer og noen timer kan vi like før solnedgang sjekke inn i en jurt på en hyggelig liten camp i den lille byen Tosor.

Sjelden har det smakt bedre med en dusj og middag.