Frokost i Naryn klokka syv der vi har overnattet i et hyggelig gjestehus. Vi skal gjennom Tian San fjellene og ned til den store sjøen Issyk-Kul. Det er 20 mil om vi tar den korteste ruten over Tosor-passet på  3893 meter. Den ruten som det virker som det fleste bikepackere tar, og som vi har en bra beskrivelse av,  er imidlertid fem mil lengre og går over Arabel passet som er ca 150 høydemeter lavere.

Men vi begynner å få dårlig tid i forhold til hjemreisen og vi vet egentlig ikke hvordan veiene er. Er det vaskebrett eller stigning dropper farten fort til 4-7 km/t. Og er det mange passasjer hvor vi må dytte syklene, går det enda saktere. Da blir milene lange.

Vi har lastet opp med mat for fire dager og syklene veier sikkert 50 kilo med bagasje og vann. Altså, vi er litt spente!

De første tre milene går på asfalt med jevn stigning. Ganske kjedelig sykling. De neste to holder vaskebrettene på å riste syklene i stykker.

Grusvei med vaskebrett – nesten så vi er redd syklene skal riste i stykker.

Vi er litt bekymret for Arnulf sin grusreser som vel egentlig ikke er bygget for så tung oppakning.

Målet for dagen er seks mil og kl 14 har vi gjort unna fem og bevilger oss en skikkelig varm lunsj.

Men så begynner moroa! Veien går inn i et trangt skar med mektige fjell på alle kanter. Den er  gravd inn i fjellsiden og det blir mye opp og ned. Den neste mila tar to timer.

Turen går innover i fjellene.

En flokk med hester møter oss på den smale fjellveien. Vi går så langt inn til siden som mulig og står helt stille og slik at de kan passere. Men de er skeptiske, stopper og et i ferd med å snu. En stor svart hingst tar mot til seg og traver forbi oss. Deretter følger de andre etter. Slik er det vel med oss mennesker også. Noen går foran!

Hester er det over alt. Vi møtte noen flokker på veien.

Vi rekker nesten syv mil før vi gir oss og setter opp teltene i en fart. Yr har meldt sterkt regn fra klokka 19, og vi klarer akkurat å krype inn i teltene før himmelens sluser åpner seg. Lunsjen fungerer som middag og vi spiser bare litt brød og ost til kvelds.

Leirplassen vår ligger ca 300 meter høyere enn startpunktet vårt i Naryn, men gps-en viser at det har vært mye opp og ned – akkumulert stigning viser seg å være 950 meter.