Mandag 11. mars (til Merzouga): Ørkenen blir flatere og flatere. Og vinden imot er plagsom. Likevel forsøker jeg å nyte de siste 35 kilometrene fram til Merzouga, vel vitende om at da er turen over. Eller ikke helt, jeg bytter ut sykkelen med kamel for det siste stykket inn mot grensen til Algerie!

En liten snarvei gjennom flate ørkenen

Det er selvfølgelig bare en turistgreie. Jeg har vært på overnattinger i sanddynene tidligere og hadde tenkt å ta en «lightvariant» denne gang, og booket en overnatting i kanten av sanddynene slik at jeg kunne sykle dit.

Det kunne jeg, men markeringen på booking.com var bare oppsamlingsstedet for å ta seg gjennom sanddynene til den egentlige campen.

Merzouga er en liten ørkenby med enetasjes leirhus. Sanddynene er den store attraksjonen. Mens mesteparten av Sahara er steinørken, samler vinden her sand i enorme mengder.

Merzouga. Målet for sykkelturen min.

Jeg får valget mellom firehjulstrekker eller kamel for det siste stykket inntil campen og velger det siste. Og min vert hadde helt rett, her var det ikke noen god ide å forsøke å sykle. Dessuten føles det helt riktig med en god time på kamelryggen gjennom sanddynene i solnedgang for å komme fram til teltleiren.

Sykkelen ble byttet ut med kamel. Dette er et annet reisefølge på vei til en annen camp.

Vi er bare tre turister i vårt følge, men i  horisonten er det rekker av kameler med turister til andre overnattingssteder.

Vel framme ved campen vår.

Overnatting i ørkenen er spesielt, enten det er i eget telt eller i en etablert camp som dette, med dusjmulighet, middag og trommekonsert rundt bålet. Og selvfølgelig før leggetid gå opp på nærmeste sanddyne og beundre stjernehimmelen.

Mine to medreisende fra Singapore nyter ørkenen.

Sandboarding er en av aktivitetene i ørkenen – jeg må nok hjem og øve litt mer på snø!