Lørdag 9. mars (Fra teltovernatting i fjellene til Alnif): Fjellene er ville, mektige – og tørre. Dette er en stinørken. Jeg følger fortsatt den lille grusveien som slynger seg mellom steinformajoner, opp og ned. En bil rister seg fram over vaskebrettene. Jeg stopper i veikanten for å gi plass til en minibussen.
Sjåføren stopper, ruller ned vinduet, ser spørrende på meg og snakker til meg på arabisk. Det blir en kort dialog som dessverre ingen av oss forstår mye av, men jeg tolker det som noe i retning av «hva i alle dager gjør du her»?
Fra hans ståsted, som lider seg fram på steinete veier med folk inn til de små bosettingene i fjellene, så forstår jeg undringen hans. Man kan velge bedre veier.
Ofte ser jeg sauene og geitene først der de leter etter halvtørre busker som de kan tygge i seg. Så, ikke langt unna, ser jeg som regel en gjeter. Det slår meg hver gang; dette må være et ensformig liv.
Overnatting i Alnif.
Legg igjen en kommentar