Torsdag 7. mars – til Boulmane Dades: Klippeveggene i rød sandstein er steile og elveløpet trangt mange steder i Dades dalen som jeg fortsatt følger i 35 kilometer med til byen Boulmane Dades. I stedet for å legge veien i dalbunnen har man mange steder blitt nødt til å legge  den oppe på kanten av kløften. Det betyr hårnålsvinger både opp og ned.

Det blir mange fotostopp på vei nedover dalen. Landsbyene ligger tett i tett med hus som nærmest går i ett med landskapet.

I Boulmane stopper jeg for å spise lunsj. Vinden fra i går er tilbake og skal komme opp i kuling styrke i kastene. Jeg har tenkt meg en sørlig rute gjennom fjellene til Alnif, kjent for å være et eldorado for dem som leter etter trilobitter eller andre fossiler. Da ligger det an til at jeg får vinden midt imot, inkludert sand og støv som hvirvles opp. Det er engårlig ide.

Jeg bestemmer meg for å overnatte her i Boulmane og heller satse på at værmeldingen med betydelig mindre vind i morgen, er riktig.

Utsikten kan ta pusten fra en stakkars syklist.

Husene glir fint inn i terrenget

Legg merke til fargen på sykkelveskene!

Boulmane Dades, byen ligger ved inngangen til Dades dalen. .

.

Besøk i et kooperativ i Boulmane Dades.

Nå er jeg over Atlasfjellene og har rundet 1125 km til sammen så langt – og det er bare ca 250 kilometer igjen til Merzouga. I morgen setter jeg kursen gjennom fjellene til Alnif og planlegger en teltovernatting under veis.