Onsdag 6. mars: Vi forlot vårt lille auberge og satte kursen mot toppen av passet før vi skal starte på den 10 mil lange Dades dalen som ender ut i Dades canyon. Det var ikke mer enn 2 – 300 høydemeter stigning, men det ble en drøy morgentur. 

Mot toppen fikk vi dessuten sterk motvind som vi skulle slite med resten av dagen.

Men for en natur! Tørt, rått og vakkert. Da vi bikket over passet fikk vi oss imidlertidig en overraskelse: veiarbeid. Hele første 1,5 milene på andre siden var et eneste stort anleggsområde. Vi humpet oss nedover på grusveier av ymse kvalitet.

Men igjen, for en natur! Bildene får tale for seg.

Etter ca 80 km svingte vi inn på en campingplass og slo opp teltene.

Lange strekk og drøye stigninger opp mot passet.

Vi møtte to andre syklister fra Tyskland.

På toppen. Jeg sykler fortsatt sammen med mine belgiske venner.

Her skal det bli ny vei!