Tirsdag 20. februar: Etter 45 kilometer på en veksling mellom trafikkerte asfaltveier og humpete grusveier og trillestier, kom jeg fram til havnebyen Tarifa. Derfra går det hurtigferje over Gibraltarstredet til Tangier i Marokko.

Fergen mellom Tarifa og Tangier tar bare en time.

Så nå er jeg i Afrika, har kjøpt  sim-kort fra Maroc Telecom, skaffet meg kontanter og leid meg et rom for natten i en Riad, – et tradisjonelt marokkansk hus.

Merkelig følelse da jeg gikk i land fra båten og byens atmosfære nærmest slo imot meg. Veldig forskjellig fra Tarifa i Spania. Riaden ligger midt i medianen.  Her yrer det av liv, det lukter krydder, det drikkes mint-te, over alt er det små  butikker, med klær, tepper, krukker og alt hva du trenger eller ikke trenger. For min del er sykkelen tung nok som den er!  Men jeg gleder meg til å sykle i Marokko igjen. I morgen skal jeg ha en hviledag for å se Tangier. Det er deilig å ha god tid.

Dagen i dag bød ellers på svært vekslende sykling. Første mil gikk på en svært trafikkert vei, men heldigvis var det etter hvert en brukbar sykkelsti.  Deretter svingte jeg opp i fjellene, 350 meter stigning på fin asfalt uten trafikk som gikk over i en humpete grusvei. De siste 10 kilometerne valgte jeg å følge en sti langs sjøen for å slippe masse klatring – trodde jeg. Men stien var mye røffere enn det først så ut som, så det var ikke noe sjakktrekk. Men landskapet var fantastisk; grønne enger med gule blomster, blått hav og utsikt til Afrika!

Jeg fulgte en gammel militærvei som slynget seg oppover i fjellene – asfaltert og fin.

Nydelig landskap

Over på grus. Masse kuer, men de var heldigvis vennligsinnete.

Siste strekket skulle jeg være lur og fulgte en sti langs kysten i stedet for å følge den veldig kupperte humpete grusveien, men jeg sparte nok ikke mye tid  på det!

Afrika i det fjerne.