Lørdag 17. februar: Ankom Malaga i går. Fem kilometer spasertur på en luftig gangvei gjennom en trang canyon, Caminito del Rey i dag.
Men planen jeg la da jeg satt hjemme har allerede skåret seg på flere punkter. Her måtte det improvisasjon til.
Landet altså i Malaga i går og sykkelen kom til og med stående på transportbåndet, et tegn på at den var behandlet pent. Det hjalp imidlertid ikke. Klokka var allerede halv ni da jeg hadde samlet sammen bagasjen og ute var det kjølig norsk høstluft. I stedet for å finne en drosje som kunne frakte meg og esken med sykkelen til hotellet, bestemte jeg meg for å skru den sammen på flyplassen og sykle de ni kilometrene, en fin kveldstur.
En utfordring er å bli kvitt sykkelesken. Jeg fant en avsidesliggende krok bortenfor bagasjebåndene og en halv time senere var sykkelen montert og pappesken kuttet opp i passe biter, flatpakket og plassert diskret i og ved siden av søppelbøtten.
Det var imidlertid et problem. Sykkelen har hydrauliske skivebremser og bakbremsen hadde tydeligvis ikke likt trykkforskjellene på flyet. Det var nesten ingen respons. Det kom seg litt etter hvert, og jeg kom meg vel fram til overnattingsstedet, den første kilometeren langs motorveien (flyplasser er ofte håpløse steder å sykle fra og til). Men her må nok en bremsereparasjon til.
Planen min for i dag lørdag var å sykle fem mil opp til Malagas største turistattraksjon, Caminito del Rey, en spektakulær canyon. På begynnelsen av 1900-tallet bygde man ut vannkraft her. Vannet ble ledet høyt oppe i kløften på en akvadukt, for så til sist å havne i kraftverket. Parallelt med akvadukten ble det anlagt en primitiv gangvei for vedlikeholdsarbeiderne høyt oppe i klippeveggene.
Da kraftverket etter hvert ble modernisert og vannet ført fram i tunnel, ble den gamle gangveien en populær attraksjon for fjellklatrere. På et tidspunkt ble ruten omtalt som verdens farligste med flere dødsfall. Utpå 2000-tallet bestemte myndighetene å forby all ferdsel gjennom canyonen.
Men det var en enda smartere løsning; man boltet fast en ny sikker sti for turister høyt oppe i fjellsiden. Suksessen ble så stor at man har satt en grense på 12-1500 om dagen – Malagas største turistattraksjon!
Og nå er jeg ved poenget; selvfølgelig var alle billettene for lengst utsolgt for søndagen da jeg hadde planlagt turen. Men jeg fikk tak i en billett for i dag lørdag som inkluderte buss fra Malaga. Så da ble det busstur i stedet for sykkeltur.
Og det var verdt det. Canyonen er spektakulær (se bilder), selv om køen av vandrere på enkelte punkter føltes litt som bildene vi har sett av rekken klatrere i kø for å bestige Mont Everest.
Totalt sett ble dette en bra løsning. Det hadde heller ikke vært så enkelt å ordne logistikken med sykkel. Men samtidig fristet det ikke så mye å sykle samme veien dagen etter, så jeg bestemte meg for å droppe Ronda og sykle langs kysten i stedet.
Jeg plukket opp sykkelen og pikkpakket på hotellet der jeg hadde bodd og syklet to mil sydover. På veien booket jeg en leilighet på booking.com, 43 euro. Og her kommer en advarsel: Les alltid det med «liten skrift»!
Da jeg omsider kom fram klarte jeg ikke å finne overnattingsstedet. Jeg forsøkte å ringe, men ingen tok telefonen. Omsider fikk jeg kontakt på mail. Nei, de ville ikke ikke gi meg tilgang før jeg pr bank hadde overført et depositum på 300 €! 0g det skulle jeg dessuten gjort senest syv dager før ankomst. Og i tillegg, nå som klokka var mer enn 19.00 kom det på et gebyr på 87€ for sen innsjekking!
Alt dette sto selvfølgelig i en lang harang på booking.com, som jeg i farten hadde oversett.
Masse tid gikk med til å skrive mail og klage, men til sist booket jeg et annet hotell. Sannsynligvis ser jeg aldri noe mer til de 43€, men jeg har rapportert dette stedet til booking.com. Svindel er et nærliggende ord når de lar meg booke med betingelser som nærmest er umulig å oppfylle. Første gang jeg har hatt slike problemer på booking.com.
Legg igjen en kommentar