My Lai –  Tan Tanh,  Onsdag 15. november (dag 12 – 103 km): Vi besøkte My Lai i dag, den lille landsbyen hvor Amerikanerne under Vietnamkrigen gikk amok og masakrerte mer enn 500 sivile den 16. mars 1968. Det er et lite museum der i dag og et minnesmerke.

Dette er en hendelse som jeg har hørt om og lest om og som ga brutaliteten og meningsløsheten i Vietnamkrigen et ansikt. Og som også bidro til å øke protestene mot krigen. Uskyldige kvinner, barn og menn ble slaktet brutalt ned og landsbyen brent av frustrerte amerikanske soldater. Det var ingen Viet Cong-soldater der.

Bakgrunnen for massakren var at amerikanerne i dagene forut hadde mistet flere soldater som offer for snikskyttere og etterretningen mente at det kunne gjemme seg soldater i landsbyen. Å utslette landsbyen og innbyggerne var sterkt drevet av ønsket om hevn.

Navnene til de 504 som ble drept i My Lai

Besøket i My Lai får tankene til å gå til det som nå skjer i Gaza hvor uskyldige sivile drepes i tusentall. Det Israel nå gjør er fullstendig uakseptabelt. En grusomhet rettferdiggjør ikke en annen grusomhet.

Som i My Lai virker det som Israels aksjon også er drevet av å ta hevn. My Lai ble en tragedie og skamplett for USA. Slik vil det også gå med Israel om de fortsetter med bombing og bakkestyrker på Gaza.

Eneste vei ut av denne tragiske situasjonen er våpenhvile. Det er umoralskt at så mange vestlige land, med USA i spissen, ikke presser på for å få til dette.

Det internasjonale samfunnet er på mange måter medskyldige i denne konflikten, ved at man stilltiende har godtatt Israel sin undertrykkende politikk overfor palestinerne – og godtatt at de har tatt seg til rette, ikke minst med å etablere bosettinger på Vestbredden.

USA og andre land som har en relasjon til Israel må nå legge press på dem, og på Hamas, for snarest å få til en våpenhvile.