Hviledag i Hoi An, mandag 13. november (dag 10): Siden vi ankom Hoi An så sent i går kveld har vi hatt en hviledag i dag, vært turister og nydt byen.

Hva er det egentlige innholdet i en reise som den vi gjennomfører? Hva er det som gir mening og glede når man er på ferietur? Noen søker sol og strender, andre oppsøker museer, kirker eller typiske turiststeder, – de 10 beste stedene som på ethvert sted står listet på Tripadvisor.

Forutsetningen for en tur som den vi gjennomfører er selvfølgelig at man liker å sykle. Det blir mange timer på sykkelsetet. Samtidig blir det ikke så viktig å besøke alle turistattraksjonene, hva det måtte være. Det morsomste er å være under veis og komme tett på folk der de lever sine liv. Ha litt god tid. Bare være.

Selv om vi ikke snakker vietnamesisk og engelskunnskapene her er begrenset, er det mange fine møter, mye latter og fine smil. Mange «hallo» og vinkling langs veien og tommel opp. En mann på en traktor som stikker til meg en boks med energidrikk i det jeg passerer, hun på kafeen som spør om vi vil smake på litt jackfrukt og holder på å le seg i hjel når jeg vegrer meg for å kaste stenene på gulvet. Likevel er det usedvanlig rent og pent her. De feirer og koster hele tiden.

Her sør er det kanskje litt mer søppel som flyter, men lenger nord var det ikke en plastpose langs veien. Skal bli interessant å se om det er et generelt trekk, eller bare en lokal variasjon.

Jeg nyter denne måten å reise på, mye bedre enn å sitte inne i en buss. Etter bussturen på fire timer for noen dager siden, i sovebuss med liggeseter i to høyder, følte jeg meg som en sardin som endelig var sluppet ut av boksen!

Vi var på et stort show i kveld om Vietnams historie. Storslått – og politisk korrekt! Turistgreie, men med 90 prosent vietnamesere. Her er bilde fra avslutningssenen.