Kieu – Yen Kat, mandag 6. november (dag 3 – 62 km): Smilene sitter løst her i Vietnam. Selv om vi ikke kan Vietnamesisk og folk flest her ikke kan et ord engelsk, blir det mye smil og latter når vi stopper for å kjøpe frukt eller vann.

Da vi spiste middag i går på vårt lukseriøse overnattingssted, var vi de eneste gjestene i den enorme spisesalen. Det samme var vi i dag tidlig da vi spiste frokost kl 06.00. Best å starte dagen tidlig siden det er meldt regn utover dagen.

Eneste gjester i den enorme spisesalen.
Litt uvanlig frokost, – stor porsjon med ris og grønnsaker.

Ruten gikk også i dag på smale bygdeveier, gjennom små landsbyer for så å ta av utover rismarkene. Småveiene har fast dekke med betongheller og uten annen trafikk enn en scooter i ny og ne. Vi føler vi virkelig kommer tett på landsbylivet. En gammel kone sitter og slakter gjess, det støpes og bygges, små møbelfabrikker lager de nydeligste møbler med utskjæringer, biler repareres og mange sitter bare utenfor huset sitt og slapper av på de små karakteristiske plaststolene.

Vi forsøker å finne småveier uten trafikk.
Fin sykkelvei.
Vannfylling, – igjen!
Utenfor en restaurant renses det fisk.

Vi holdt god fart i dag og kom til Yen Kat allerede halv 12. Yr meldte store nedbørsmengder etter lunsj, så vi bestemte oss for å ta en tidlig kveld. Regnet har imidlertid latt vente på seg, så vi kunne godt ha syklet lengre. Men det er relativt sparsommelig med overnattingssteder videre, så dette er en bra beslutning.

Barn er barn