Framme i Hanoi

Hanoi – onsdag 1. november: Endelig framme i Hanoi! Snøkaoset på Gardermoen gjorde at flyet satte seg fast i en snøfonn ved gaten og vi ble seks timer forsinket. Resultatet var at vi ikke nådde flyet videre fra Dubai og fikk et døgn venting i ørkenbyen der arkitektene har lekt seg med futuristiske høyhus i glass og betong. Fasinerende, men ikke veldig sjamerende og menneskevennlig. Umulig å bevege seg fra en bygning til en annen uten å bruke bil!

En enorm kontrast til det yrende folkelivet vi nå opplever i gamlebyen i Hanoi, der vi sitter på små lave plaststoler på et fortau og spiser de lekreste småretter. Atmosfæren er tett og vennlig, smilene sitter løst. Voksne og barn over alt der man lever sine liv og driver sine små butikker. Noen har bredt ut en duk og har noodle-picknick midt på fortauet, andre spiller sjakk eller andre brettspill. I nabogaten dundrer musikken fra en enslig høytaler. Karaoke er populært.

Bank i bordet, syklene våre kom med samme fly som oss. Lily, direktøren på det lille hotellet vårt ble imidlertid helt blek da hun så «de store eskene». Jeg har hatt en omfattende mailrunde med henne om å få lov til å la syklene stå på hotellet et par dager mens vi reiser til Halong Bay. Hun har vært svært så imøtekommende, men nå viser det seg at det lille hotellet slettes ikke har plass til slikt. Løsningen ble å sette dem i nabobygget som er under oppussing.

Alt ordner seg. Det gjelder bare å beholde roen og være fleksibel. Det gjelder også i trafikken som i utgangspunktet virker fullstendig kaotisk. Når vi starter sykkelturen om et par dager gjelder det bare «go with the flow»!

Men først skal vi aklimatisere oss – det vil si være turister i to dager med et cruise til Halong Bay!