(Blue lake – Sparwood 70 km)

En syklist blir som en mygg foran Titan 33-19.

Sparwood er klullgruveby nummer en i Canada. Midt i sentrum står Titan 33-19 som i 25 år var verdens største dumper med en lastekapasitet på 350 tonn. Det ble bare bygget en av denne typenog en syklist blir som en mygg ved siden av. Nå er den forlengst pensjonert og plassert i sentrum som byens store instagram-cite.

De fire åpne kullgruvene her i distriktet står for 80 prosent av Canadas kullproduksjon, og her er det ikke snakk om avvikling med det første!

I dag er mye av gruvevirksomheten fullautomatisert og monstrene laster nå omlag 500 tonn og har ingen sjåfør!

Syklingen i dag gikk først 20 km på grusvei, så 2 – 3 mil på smal sti og resten på asfalt. Max har dårligere tid og tok en kortere rute, så nå er jeg alene igjen. Det føles fint.

Stisyklingen er utrolig morsom, selv om det selvfølgelig går veldig mye senere enn å ta den asfalterte hovedveien. Men jeg sykler jo Great Divide og da sykler man minst mulig på asfalt 😃. Og så føles det fantastisk å kunne svinge av fra en grusvei og inn på en strekning med sti. Veksling mellom tett granskog, åpne glenner, i dag passerte jeg en varm kilde midt ute i bushen.

Stisykling er morsomt – og fredelig.
En varm kilde, utrolig idyllisk, men med nær 30 grader i luften hadde jeg ikke behov for ytterligere oppvarming og bading fristet ikke.

Fjellene er blitt litt mykere jo lenger sør jeg kommer, men er fortsatt imponerende.

Overnatting på campingplass med varm dusj! I morgen går turen opp i fjellene igjen og neste sivilisasjon blir Rooswille om tre dager som er grensen til USA.