Dag 20 – 3. august: Etter tre timer i motvind kommer vi til Kårhamn, et lite fiskevær nord-øst på øya Seiland med ni fastboende sjeler. – Kan dere hjelpe meg med en liten tjeneste?

Vi har ikke mer enn gått på land på stedets flytebrygge før vi blir praiet av Merete på klingende Rennesøy-dialekt. Hun har vært lærer her i to omganger. Nå er skolen lagt ned og hun har kjøpt seg sommerhus – og trenger en liten håndstrekning med båten. En av de fastboende kommer også forbi og slår av en prat. Det er hyggelig med kontakt med folk når man går i land.

Som i det meste av Finnmark ble også Kårhamn brent ned til grunnen av tyskerne i 1944. Stedet var et stort handelssenter med blant annet det største kullageret i hele Nord-Norge. Det brant sammenhengende i tre måneder.

Vi padler videre syd-vestover mellom Sørøya og Seiland, og krysser etter hvert over til Stjernøya som har seks fingre som strekker seg nordover ut mot den østre delen av Lopphavet.

Her er det sparsommelig med leirsteder og gps-en viser 51 kilometer og klokka nærmere midnatt før vi kan dra båtene opp i Sandbukta helt vest på Stjernøya.

De siste kilometerne blir vi fulgt av en sverm med rødnebbterner som kanskje håper på en ekstra godbit. Uansett er det underholdende å se disse fantastiske flygere på nært hold når de stuper ned i sjøen for å fange fisk.

I løpet av lunsjen hadde noen tappet ut vannet! Det ble en hard økt med å buksene kajakkene ned gjennom tangbeltet.
Nesten fullmåne da vi nærmet oss teltplassen på Stjernøya like før midnatt.

Sandbukta på Stjernøya.