Dag 17 – 31. juli: Fire kilometer ut i havet fra Gjesvær ligger Gjesværstappan, et av Norges største fuglefjell. – Det er altfor mye ørn her, de truer fuglekoloniene, sier han som arrangerer båtturer ut til fuglefjellet. Han håper innstendig at ikke fugleinfluensaen som herjer i Varangerfjorden sprer seg hit i tillegg.

I dag våknet vi til sommer og sol. Selvsagt måtte vi ta fuglene i nærmere øyesyn.

– Lundefuglene ligger så tett på vannet der ute at du kan gå tørrskodd, sa en annen av de lokale da vi pakket båtene. Det var nok en overdrivelse, men for et fugleliv! Man regner med at omlag en million lundefugler holder til her.

Når vi kommer padlende ligger de tett i tett og dupper på sjøen. Oppe i fjellet, hvor de har reir i små huler, er det som en gressoppsverm. Samtidig patruljerer både havørn og kongeørn langs fjellsiden på brede vinger. De er midt i matfatet. Nede ved brenningssonen sitter kolonier med skarv og skiter, strekker hals eller tørker vingene. Ute på tuppen av fuglefjellet er det en stor koloni med havsuler. De letter og svever elegant og grasiøst i kontrast til lundefuglenes høyfrekvente vingeslag. Luften over oss er full av ulike fugler. Havhestene flyr lavt over vannet og speider etter tobis. Disse måkene holder til ute i Barentshavet hele vinteren og kommer kun inn til land for å hekke. Her skulle jeg ha hatt bedre fotoutstyr enn mobilkamera!

Vi forlater Gjesværstappan og setter kursen sydover et par mil over til Måsøy og deretter via Havøysund til teltplassen vår på en liten øy som heter Latøya og er framme litt før midnatt når sola står lavt i horisonten.

Da vi rundet Nordkapp i går forlot vi også Barentshavet, nå er det Atlanterhavet som vi må forholde oss til. Her er det sydvest som er den fremherskende vindretning, så vi må forberede oss på mer motvind. Men foreløpig ser værvarselet bra ut.

Ca en million lundefugl hekker her
Havsulekolonien
Skarven sitter på fjelket, strekker hals og tørker vingene
Lunsj i kreklinglyngen, hvilken luksus.
Vi handlet på Gjesvær og hadde på oss full padlemondur med tørrdrakt, spruttrekk, vest og taueline da vi gikk inn i butikken. – Æ det fallskjerm du har på ryggen? spør en gammel dame. Jeg ser opp fra butikkhylla, og sier: Nei, det er redningsvest. Lang pause. – Æ ser jo det, forsøkte bare å være morsom, sier hun tørt. Så der fikk jeg den!
Mektige fjell igjen syd for Havøysund
Klokka ble over midnatt før vi kunne krype ned i ladeposen
49,3 km i dag. Vi har nå forlatt Magerøya, og da vi rundet Nordkapp forlot vi også Barentshavet. Nå er Atlanterhavet vi må forholde oss til!