Dag 4 – 18. juli: På fastlandet innenfor Vardø ligger Domshola, en bukt med forrevne klipper. Her mente de lærde på 1600-tallet at nedgangen til helvete var. Vi kjente kanskje en liten stank av svovel da vi padlet forbi, men først og fremst et ubehag med tanke på de 91 personene som ble brennt på bålet her i Vardø under hekseprosessene.

Men dagen vår startet i strålende sol og 20 grader, morgenbad og lang frokost. Blikk stille. Man skulle ikke tro det var i Nord-Norge, og vi turte nesten ikke kommentere det. For vi vet hva vi har i vente.

Etter 17 kilometer kom vi til Vardø, trakk båtene langt opp på land, skiftet, gjorde innkjøp, gikk på kafe og sightseeng. Det gjør inntrykk å lese at Vardø var det stedet i Europa hvor flest mennesker ble brent i hjel under hekseprosessene på 1600-tallet, sett i forhold til folketallet. På et fint minnesmerke har de gjengitt deler av domsbeslutningene for alle de 91, flest kvinner. «Dømt for trolldomskunst», «tilsto upint å ha…», «dømt til ild og bål».

Det var mange som ble utsatt for tortur under avhørene. De kunne også velge å ta «vanntesten», la se binde på hender og føtter og la seg kaste på sjøen. Dersom du fløt ble det ansett som et tegn fra Gud om at du var skyldig, dersom du sank var du uskyldig! I mange av dommene står det: » … og hun fløt som en dupp. Dømt til ild og bål.»

Minnesmerke over de 91 som ble dømt for trolldomskunst under hekseprosessene fra 1600 – 1692.
En av dommene, et gufs fra en mørk fortid.
Minnesmerket
Vi forlater leirplassen ved Kiberg.
Domshola, det var her man på 1600-tallet mente nedgangen til helvete var.
Vardø i sikte
Maximilan Hell var jesuitt, men fikk tilgang til riket for å gjøre vitenskapelige målinger fra Vardø i 1769, noe som bidro at man kunne beregen avstanden mellom jorda og sola.
Vardø fuglehotell!

Vi forlot Vardø klokka seks i vakker vær. Tunge dønninger kom inn fra Barentshavet og brøt heftig mot klippene. Etter ca 10 kilometer nådde vi Blodskytodden, et utsatt punkt. Et bedre navn kunne vært «blodslitodden»! Sola forsvant bak tykk tåke og vinden økte. Dette var ikke meldt. Det ble grov sjø og tøff padling rundt odden, et sted vi var enige om at det var ekstra viktig å holde oss i kajakken. Dette var 5-stjerners forhold!

En vågehval dukker plutselig opp ved siden av oss. Betydelig mindre enn knølvalen i går, men et vakkert syn.

Vi hadde sett oss ut en teltplass hvor det var mulig å gå i land. Landingen gikk fint, men vi fikk en stri tørn med å buksene kajakkene opp gjennom fjæresteinene. Men ved midnatt kunne vi endelig kose oss med tørrfisk og øl! Og klokka 01.30 kunne vi krype ned i posen etter en meget innholdsrik dag. Dagens distanse 34 km.

Værvarselet i morgen (og i dagene framover) er tåke og 4-6 m/s fra nord-øst med 9-10 i kastene. Det han bli utfordrende fram til Makkaur.

Etter Blodskytodden roet vinden seg, tåka forsvant og vi kunne padle inn i midnattssolen.
Krevende sikring av kajakkene