Onsdag 15. mars: Vi syklet gjennom palmelunden i oasen og var litt spente da vi nærmet oss stedet hvor militærposten var markert på kartet. Så viste det seg kun å være et rustent skilt hvor det sto «Poste militære STOP» som var vendt motsatt vei enn vår. Og ingen militære å se!

Etter 15 kilometer nådde vi hovedveien og deretter var det bare 20 raske kilometer fram til Tata, en by med ca 18 000 innbyggere. Der var det til og med en sykkelforretning! Dessverre viste det seg at de verken hadde sealant eller sykkelolje! Men vi fant en bra gateresturant hvor vi kunne nyte både en kald cola og lammetagine. Det smakte herlig.

Vi hadde ikke lyst på to netter etter hverandre under åpen himmel, så vi bestemte oss for å bli natta er her i Tata og fant en utmerket kasbaha for overnatting selv om distansen i dag kun ble 35 kilometer.

Vel framme i Tata
I Tata traff vi plutselig to andre syklister som dukket opp ved gaterestauranten helt uavhengig av hverandre, fra henholdsvis Canada og Marokko. Kai som jeg nå sykler sammen med, i midten.
Tata har en sykkelforretning med en mengde ulike varer, men vår mann hadde verken sealant eller sykkelolje

Et godt måltid – tagine selvfølgelig