Fredag 10. mars (laster opp bilder når det blir bedre dekning): Disse vanskelige avveiningene. Denne gangen hørte jeg på lokalbefolkningen!

Jeg har på turene mine laget meg en regel når jeg skal ta beslutninger: lytt til de lokale, men ikke følg nødvendigvis rådene deres.

Jeg testet sykkelen i sanden og i skyggen under et tre (!) møtte noen hyggelige ungdommer.

I går var jeg i en slik klassisk situasjon igjen. Han som drev overnattingsstedet i Mhamid mente det ikke lot seg gjøre å sykle de 54 kilometerne til Chigaga Dunes på grunn av løs sand. I reisebeskrivelsen jeg har vet jeg at andre har gjort det, men de beskriver også strekninger hvor det er så løst at de må skubbe sykkelen.

Jeg kunne også godt tenke meg å kun ha en natt i ørkenen «unsupported» med hensyn til de mengdene vann jeg må frakte med meg nå som gradestokken viser 36 grader i skyggen.

En lang historie kort, jeg bestilte overnatting i en ørkencamp ved sanddynene og ble kjørt dit i dag. Det tok to timer i bil og det ville ha blitt en lang krevende sykkeldag. Nå er det hviledag i stedet.

Har imidlertid testet sykkelen i typiske hjulspor i ørkenen og tror der skal være mulig å fortsette for egen maskin i morgen med å bruke to dager ned til neste lille tettsted som heter Foum Zouid.

36 grader – selv i skyggen av et tre
Når jeg først er i zahara kunne jeg ikke dy meg, men det var dessverre ingen stor opplevelse