Over 11 mil til byen Grants i dag, men veien et asfaltert og kun slake motbakker. Vi slo leir i går kveld ved en liten bensinstasjon in the middle of nowhere som også hadde en liten butikk med det aller nødvendigste.
– Dere kan slå opp teltet gratis og bruke toalettet her, sa unggutten bak disken. Det har dere fortjent når dere har syklet helt fra Canada! Vi låser portene kl åtte, så dere kan være helt trygge.
Så ble vi da etter hvert innelåst midt ute i ørkenen. Teltplassen var ikke så mye å skryte av, – en jordbakke som var sånn passe fuktig allerede etter dagens regnbyger. Jeg forsøkte å finne det tørreste stedet og lagde en liten grøft rundt teltet. Et desperat forsøk på å holde vannet unna om det skulle begynne å regne om natta, for da ville bakken med ett gå i oppløsning og bli forvandlet til et gjørmehull.
Lykken sto oss bi, intet regn. Men teltbunnen var likevel full av søle da jeg pakket ned teltet. Dette er New Mexico!
Det gikk bra unna på asfaltveien. Truende skyer tårnet seg opp, men lenge unngikk vi regn. Kun et par ganger måtte regnklær på før vi klokka fem kunne trille inn i Grants der vi hadde bestilt motellrom. De siste 7-8 kilometerne høljet det imidlertid ned. Bilene som passerte oss tutet og viste tommelen opp. Det var ikke mange andre som var ute i dette været.
Vel i hus var det tid for rådslagning. Vi har opplagt et problem. Oktober bruker å være den måneden med mest stabilt fint vær i New Mexico med klare fine høstdager. I Albuquerque, som ligger 10 mil, herfra arrangeres det for eksempel en stor varmtluft ballongfestival nå fra 1. – 9. oktober. Folk fra hele verden kommer for å fly med ballongene sine. Men nå er alt avlyst på grunn av regn.
Det ligger et lavtrykk akkurat over dette området. For oss er ikke regnet det verste, men at vegene vi skal sykle på går i oppløsning. Søla får en konsistens som peanøttsmør som klistrer seg til dekkene og gjør det umulig å sykle.
Ikke noe annet å gjøre enn å ta en hviledag i morgen og tenke på alternative løsninger.
–
Legg igjen en kommentar