Det har regnet stritt natten gjennom, men da vi kryper ut av posen litt over 07.00 har det lettet. Det er kjølig,  toppene omkring oss er hvite av snø og havregrøten nytes stående.

Vi møtte masse kveg dagen før som ble drevet nedover langs veien. Det tyder på at det må være beitemarker lengre opp i fjellene og ganske riktig.  Etter en mil vier dalen seg ut med små bondegårder og hester, kuer og sauer som beiter. Vi sykler til og med gjennom en liten landsby. Dette hadde vi ikke ventet.

Halv to tar vi lunsj, tørker teltene og soveposene i sola og lager den faste lunsjmeny en vår: to pakket med nudler kokes opp, deretter blander vi i to halvboser med oksekjøtt og mye fett. Neppe den sunneste menyen med tanke på hva som avleirer seg i blodårene våre, men vi trenger den energien vi kan få. Hermetikk er tungt å dra på, men det er verre å føle at man ikke blir mett.

Vi har funnet ut at det er bedre å spise et stort måltid til lunsj og heller bare ta en skive eller to til kvelds, så dette er i praksis middagen vår.

Veien blir stadig dårligere og selv om det nærmest er flatt, holder vi ofte ikke mer enn ca 5 km/t. Etter fem mil har vi nådd veikrysset der vi tar av for å komme over Tosor-passet. Det blir spennende å se om det ligger snø der og i tilfelle hvor mye.

En liten landsby høyt oppe i fjellene. Skole har de også – og skilt med at barn leker.

Dalen vider seg ut og det blir store beitemarker.
Hester, over alt er det hester. Og jeg blir aldri lei av å se på dem.
Vi får gode råd på veien av en guide for en gruppe motorsyklister.
Hester – igjen.
Leirplassen delte vi med en bøling kuer.