Vidstrakte bølgende marker med snøkledde fjell i bakgrunnen. Det vi fikk som regn i går ble liggende som et fint lite melisdryss på toppene.

Vi sykler østover  for å komme til bunnen av dalen som vi skal følge for å komme over passet på 3760 meter. Over alt er det store flokker med hester som beiter. Og gjetere til hest som passer sauene sine. Eller folk til hest langs veien. Dette er tydeligvis et land hvor hesten fortsatt har en viktig funksjon.

Vi passerer store flokker med hester som beiter uten noen form for inngjerding.

Gjeterne er alltid til hest og med et par hunder som hjelper til.

Vi stopper ved et lite supermarked, eller snarere en kiosk langs veien. Den er stengt, men innehaveren kommer løpende og låser opp. En bil stanser for å kjøpe bensin. Da han hører at vi er fra Norge utbryter han, aha – Haaland! Bensinfyllingen skjer ved hjelp av en trakt og en 10 liters kanne.

Et lite supermarked – og bensinstasjon.

Etter 70 kilometer er vi kommet et fint stykke inn i dalen vår og opp til ca 1600 meters høyde. På Google er det markert flere gjestehus, men alle er stengt. Mørke skyer og regn truer, og vi setter opp teltene i en fart.

Når vi er vel etablert kommer en kvinne og spør om vi ikke heller vil overnatte i hennes logi siden det regner. Hun øyner helt klart en liten ekstrainntekt, men vi orker ikke å ta ned teltene igjen. Så blir det heller til at vi etter hvert deler teltplassen med en flokk esler. Vi har tydeligvis slått opp teltene på deres beitemark!

Etter det var blitt mørkt tittet jeg ut av teltet for å sjekke hva som tasset utenfor. Det var bare en flokk esler som spiste kveldsmaten sin!

Innover  dalen

Arnulf har yogatime.