Fredag 8. mars: Fra Boulmane Dades gjennom fjellene til den lille byen Alnif, kjent for alle fossile sine, er det ca 12 mil. Det betyr en overnatting i telt i ørkenen før jeg er framme.

Jeg bunkrer opp med mat før jeg forlater Boulmane, 2 store flate brød, yoghurt, tunfisk på boks, ost, appelsiner, bananer, dadler, mandler – og ikke minst vann. 5 liter får holde. Det er ikke varmere enn at 2 – 2,5 liter om dagen holder fint, og det er ikke mer enn til lunsj i morgen før jeg er i Alnif og kan etterfylle.

Jeg blir også i dag invitert på te av en berber langs veien, men takker nei. Det blir slitsomt når vi ikke kan snakke med hverandre over hodet.

Ørkenlandskapet skifter fra en flat slette til kupperte fjell. Første stigningen som møter meg er på ca 500 høydemeter, men temperaturen er fin og av og til har jeg også et lite vinddrag i ryggen. Jeg passerer et leirhus her og der, og stadig er det gjetere som er ute og passer sauene og geitene sine.

Litt over klokka 18 finner jeg en leirplass som er usynlig om det skulle komme en bil eller moped langs veien. Hus er det ikke i nærheten så langt jeg kan se. Det blir et godt middagsmåltid selv om jeg ikke har kokeutstyr. Klokka åtte er det bekmørkt, så da er det bare å beundre stjernehimmelen før jeg kryper inn i teltet.

De første milene ut fra Boulmane er ørkenen helt flat før jeg møter fjellene.

Asfamtveien har tatt slutt, mektige fjell

Jeg møtte en gjeng på motorsykler
…og en eseldriver.

Noen små klynger med hus var det også.

Teltplass mellom steinene godt i skjul, men egentlig er det ikke en sjel her.