Torsdag 29. februar (Fez til Ifrane 90 km):

Dagens mål er Infrane syd for Fez. Byen blir også kalt «Little Switzerland in Marocco» da den ligger som en liten alpelandsby oppe i Midt Atlas fjellene, bygget av franskmennene i 1929 og er noe av det minst marokkanske i hele Marokko. 

Den er et populært feriested for rike marokkanere, med franskinspirert arkitektur, moderne kafeer og forlystelser som ATV-turer og paintball. Og muligheten for å stå på ski er ikke langt unna. Her er det normalt snø fem måneder i året, men ikke nå. Byen har også kulderekorden for Afrika da det en gang ble målt minus 29 grader! Heldigvis er det ikke så kaldt nå, selv om yr melder kuldegrader om natten.  Eneste grunnen til at jeg skal dit er at byen ligger på veien min.

Jeg har ikke booket noe overnattingssted på forhånd da jeg er litt usikker på om jeg vil nå fram før det blir mørkt eller om jeg må bruke backup løsningen min, telt. Langs hovedveien er det ca 70 kilometer til Ifrane, men langs de mindre veiene (som erfaringsmessig også kan by på overraskelser), viser GPSen 90 kilometer og ca 1500 høydemeter.

Hyggelig å se at hesten min har det bra i stallen på Dar Seffarine!

Det tok litt tid å få buksert sykkelen gjennom de trange folksomme gatene i medinaen i Fez. GPSen virker dårlig her blant murhusene, jeg gikk meg vill to ganger,  men til sist var jeg ute i forstedene og ikke lenge etter ute på landsbygda.

Nydelig vær i dag og landskapet er betagende. Veien er asfaltert med en stripe på midten. Det betyr at jeg må passe godt på i speilet og styre ut på grusen når det kommer bil bak, eller i møte. Her er det den sterkeste rett som gjelder!

Flatt landskap før veien begynte å stige opp til Ifrane.

Men jeg nådde Ifrane idet det ble mørkt kl 20 og fant et ok hotell. Merkelig skifte i atmosfære. Normalt i alle byer hvor jeg stopper kommer folk og vil ha kontakt. Her er det som i en hvilken som helst europeisk liten by, ingen bryr seg. Folk i gatene her er rike marokkanere på ferie.

Under lunsjen på en liten kafe traff jeg disse to herrene. Ali til venstre snakket flytende engelsk som han hadde lært gjennom gaming og å se på amerikanske filmer. Han snakket også tysk og skulle studere i Tyskland fra høsten. Imponerende.

Et svært vanlig syn.