Mandag 26. februar (54 km): Våknet først av regnet som trommet på taket, deretter av at en katt smøg seg kjælent over ansiktet mitt. Verten min serverte meg nydelig frokost, myndighetenes representant som hadde fått oversendt bildet av passet mitt dagen før, dukket også opp for å se meg vel av gårde (!), og så var det på med regntøy og ut i regnet. Det silte ned.

Veien har vært asfaltert en gang i tiden, nå er den så kjørt i stykker at halvparten er grus og søle. Hadde jeg bodd på hotell i natt hadde jeg nok blitt i sengen en stund til. Yr sier at det skal bli sol mot kvelden.

Etter et par timer var jeg passe gjennomvåt og kald, ikke minst av svette, og stoppet for å drikke varm myntete på en kafe. Jeg falt selvfølgelig helt naturlig inn blant mannfolkene som satt og vegeterte og røkte! Det må være betydelig arbeidsløshet her.

Jeg hadde nok et stopp på en tilsvarende kafe før været ble lettere.

Målet for dagen var et lite overnattingssted oppe i fjellene syd for byen Ourtzagh. Det er eneste overnattingssted i området. Ulempen er at det ligger utenfor ruten min og ca 300 høydemeter oppe i fjellet på en ganske sølete vei. Jeg ankom kl 19.00 og måtte starte med å vaske sykkelen. Til sammen har jeg brukt over ni timer på den forholdsvis korte, regnfulle, kalde turen, men så har jeg også logget over 1400 høydemeter. I morgen håper jeg å nå til Fez.

Regnet ga seg og sola tittet fram noe som ga vakre farger.

En stor innsjø, men lav vannstand.

Sauer må gjetes.

Der nede går egentlig veien min til Fez, men jeg måtte opp i høyden for å finne overnatting. Telt fristet ikke!

Endelig framme, sykkelen er vasket og jeg kan nyte en velfortjent tagine som eneste gjest på etablissementet.

Dagens rute.