Søndag 18. februar (9,5 mil): Jeg har droppet Ronda og valgt å sykle langs «solkysten» i stedet. Det betyr å sykle mer eller mindre gjennom en ni mil lang partygate.

Denne delen av Andalusia heter ikke solkysten for ingen ting. Her er det fine sandstrender så langt øyet rekker og selv nå i februar er det så varmt at solhungrige turister kan få stekt flesket sitt.

Langs store deler av kysten er det dessuten bygget en strandsti som det også er lov å sykle på om man tar det rolig. For her er det svart av folk og restaurantene ligger tett i tett.

Fin sykkelsti, særlig på slutten av dagen når det er lite folk.

Særlig gjennom Marbella var det som å sykle gjennom en sammenhengende uterestaurant. Aperolldunsten var så tett at jeg sikkert hadde 0.2 i promille bare ved å passere!

Totalt ble det vel ni mil i dag. Men det var ikke bare lett. Enkelte steder var strandstien brutt og da var det nesten umulig å komme seg videre. Eneste veien parallelt med stranden er nemlig motorveien. Så det ble mye improvisasjon gjennom boligområder, på utsiden av autovernet på motorveien og andre kreative løsninger.

Men totalt sett en fin sykkeldag i strålende vær.

Noen ganger lønner det seg å snike seg noen hundre meter langs motorveien i stedet for å sykle en flere kilometer lang omvei.
Det sies at hunden er menneskets beste venn, men for syklister er de stort sett en kilde til ubehag. Dette er vakthunden på overnattingsstedet. Godt at den var bak en egen port!