Khu Du Lich – Cat Tien, onsdag 22. november (dag 19 – 135 km/1900 høydemeter): Det er tid for kaffehøsting. På hver lille flekk langs veien, på gårdsplasser og i oppkjørsler, over alt er det lagt ut pressenninger med kaffebønner til tørk i sola. Folk på moped frakter gjerne to digre sekker, og de små traktorene er overlesset der de snirkler seg fram.

Slik gjør man når man høster kaffebønner. Vi stoppet langs veien og spurte om å få ta en titt.

Kaffebønner legges ut til tørk.

Siden det var en kort sykkeldag i går hadde vi bestemt oss for å starte tidlig i dag og ta en lengre etappe. Klokka 06.15 var vi klare og etter en liten halvtime fant vi en liten restaurant som serverte frokost; nudelsuppe med kjøtt og egg. Med fire bagetter som vi kjøpte på andre siden av gata ble det et godt måltid. Salaten som alltid settes fram i tillegg har vi bestemt oss for ikke å røre.

Hektisk morgentrafikk utenfor frokostrestauranten.

Morgenen er den desidert beste tiden på dagen. Da er bena friske, kilometrene glir lett unna, motbakkene betyr ikke noe annet enn at det går litt saktere og luften er sval. Så synker energinivået fram mot lunsjtider, og etter lunsj er oftest den tyngste tiden på dagen.

Da jeg syklet Great Divide lærte jeg at amerikanerne har et eget uttrykk for dette; – lunch legs! Det er når bena etter lunsj er tunge som bly og ikke ønsker å være med å jobbe. På slutten av dagen kommer en halvtime som jeg har lært meg å sette ekstra pris på. Det er når det bare er 10 til 5 kilometer igjen av dagens etappe, tempoet kan settes litt ned, kroppen er sliten, men jeg vet at det ikke er langt igjen. Da er det bare å se seg ekstra godt rundt og nyte resten av dagsetappen.

Dagsetappen i dag ble på 135 kilometer og ca 1900 høydemeter, altså bra lengde og mye opp og ned. Etter seks mil tok vi lunsj og måtte ta et valg; skulle vi sykle ned til dem trafikkerte hovedvegen som går mellom Da Lat og Ho Chi Minh City og følge den ni mil fram til Cat Tien, eller skulle vi forsøke å trokle oss fram gjennom kaffeplantasjene syv mil på veier av ymse kvalitet. Vi valgte det siste for å unngå trafikken.

Problemet med småveier som vises på google maps og andre apper at det ofte nesten ikke er veier i det hele tatt, og da tar det tid. Vi fikk erfare det i dag også, men heldigvis bare et par mil der vi følte oss som offroadsyklister på hybridsykler.

Hundrevis av høydemeter ned, men vi hadde litt uflaks med veivalget.

Men kl 17 var vi framme og kunne sjekke inn på Sunny Eco Lodge til en døgnpris på 300 000 dong. Det høres mye ut, men er kun 150 kroner – for et stort dobbeltrom med to store dobbeltsenger inkludert frokost!

Skolen er snart slutt og foreldrene er kommet for å hente sine håpefulle – ofte tre barn bakpå scooteren.
Slik serveres kaffe her