Hoi An – My Lai, tirsdag 14. november (dag 11 – 126 km): Vi kom til My Lai etter at det var blitt mørkt, dette stedet hvor Amerikanerne under Vietnamkrigen gikk helt amok og masakrerte en hel landsby. En hendelse som også bidro til at protestene mot Vietnamkrigen økte. I morgen tidlig skal vi besøke minnestedet. Skriver mer om det da.

Ustadig vær i dag med enorme regnbyger. Når de kommer med voldsom vind er det bare å komme seg under tak, selv om vi har regnjakker. Ofte finner vi en liten kafe som redder oss.

I et tilfelle søkte vi ly under et blikktak ved et privathus. Rett innenfor satt en hel gjeng med karer og spiste blekksprut og drakk te. Vi ble umiddelbart invitert til bordet og bedt om å ta del i måltidet. Masse smil og latter selv om språkbarrieren var fullkommen. Men settingen var opplagt, to turister på sykkeltur som trenger ly for regnet!

Vi fikk forklart at vi kom fra Norge, at vi hadde startet i Hanoi og skulle til Ho Chi Minh City. Det var vel så langt vi kom før regnet lettet etter ca 15 minutter, vi sa takk for oss, masse håndtrykk til farvel. En veldig morsom opplevelse.

Vi søker ly for regnet på en kafe

Det ble mange slike skjerminger for regnet i løpet av dagen. Google førte oss også ut på en gårdsvei som bare var søle, men etter noen kilometer på asfalt så vi en fyr som spylte gårdsplassen sin. Selfølgelig kunne vi låne slangen for å spyle syklene! Og kona og sønnen kom også for å hilse på. Igjen denne enorme vennligheten.

Etter en punktering nådde vi My Lai hvor vi fant et ok hotell. Masse restauranter langs stranda, men de fleste var stengt på grunn av mangel på turister. Det var folketomt. Vi fant en som var åpen, spiste fisk og krabbe,x og reddet omsetningen hans den kvelden.

Google altså, – ikke alltid en god veiviser,

Et skip som har slitt seg i uværet?