Dag 12 og 13 – 26. og 27. juli: Tåka lå tykk da vi våknet på Slettnes, men plutselig brøt sola gjennom og ga oss et fantastisk vær med nesten flatt hav. Planen var en litt lang etappe på vel fire mil for å komme i posisjon til to lange fjordkryssinger i morgen på 2×20 kilometer over til Magerøya. Vi nærmer oss Nordkapp. Men slik skulle det ikke bli.

Etter ca 20 kilometer, et par kilometer før Kinnarodden, stoppet vi for lunsj på en øde rullesteinsstrand. Erling sliter fortsatt med forkjølelse og mangler energi. Vi satte opp et telt og la han til lading. Og bestemte oss for å bli natten over.

Teltplassen er spektakulær med den enorme rullesteinsstranda og havet rett ut. Blankslipte runde og ovale steiner som er formet av havet gjennom årtusener. Langt oppe på land ligger store tømmerstokker og gamle fiskeredskaper som er skyllt opp av vinterstormene. Litt høyere oppe et mykt teppe av kreklinglyng perfekt for teltslagning og bak der igjen reiser fjellet seg bratt. Her er det ikke ofte det kommer folk.

Sola synker sakte ned mot havflaten når klokka går mot midnatt. Det er ikke lett å krype inn i teltet  når det er slike forhold.

Dagen etter er været like bra, men Erling har fortsatt ikke full lading, så vi bestemmer oss for å bli en natt til. Det er ikke noe problem. På et slikt sted. Karianne og jeg setter kajakkene på vannet og drar et 20-talls småsei til middag.

Plutselig ser vi en liten armada med vannskutere som kommer mot oss. Det er Nordicsafari som er på tur med turister fra Mehamn. Vidar Karlstad, som  er guide for gruppen, kommer bort til oss der vi sitter og fisker og spør om alt er ok. Veldig hyggelig. Er det noe dere trenger? spør han. Han skal nemlig en tur til med turister senere på dagen. Det må være ferske aviser og boller, sier vi på spøk.

Etter middag hører ser vi hurtigruta passere nordover og hører vannskuterne i det fjerne. Om litt får vi en dobbelt plastpose kastet inn i fjæresteinene. Den inneholder tre  croasanter, tre rundstykker og tre kanelsnurrer og Dagbladet. Snakk om service. På Norges nordligste og kanskje mest øde strand! Takk Vidar!

Mot Kinnarodden, Norges nordligste punkt på fastlandet.
Spektakulær teltplass vår på Molla ved Kinnarodden
Stranda bærer preg av at vinterstormene har herjet og skyllt opp både store tømmerstokker fra Sibir og diverse fiskeredskaper
Hurtigruta passerer
God stemning selv om batterinivået er forbigående litt lavt hos enkelte.
Et nødvendig ærend ut av teltet kl 02.00
På Norges nordligste og kanskje mest øde strand, selvfølgelig uten mobildekning, – vi får levert Dagbladet og ferske bakervarer.
Karianne var raskt ute for å sikre seg godsakene
Rent og vakert