Finnmarkskysten er ikke Oslofjorden!

Dag 10 – 24. juli: Nattesøvnen var akkompagnert av tunge drønn fra dønningene som ble knust mot fjellet. Morgenen kom med tett tåke som føltes som regn. Det gjør at alt blir fuktig og klamt og ulltøyet til å ha under tørrdrakten er fortsatt vått.

Litt varm drikke og frokost gjør godt, og klokka ni setter vi kompasskursen ut i tåkehavet for å tilbakelegge de 14 kilometerne mot Gamvik. Det blir tre timer i tåka uten at det skjer noe særlig.

Men likevel er det opplevelser hele tiden.  Bølgene er forskjellige, plutselig er det en som bryter og gir oss en real kalddusj. En sel dukker nysgjerrig opp og lurer på hva slags underlige farkoster som er på besøk, havsula svever grasiøst mot himmelen på hvite slanke vinger sorte ytterst, en flokk med teis flyr som små duracellkaniner over havflaten i et vanvittig tempo med små korte kropper og korte  vinger, og så er det lundefuglene – de morsomste av alle.

De ligge som små badender og dupper i bølgene. Når vi komme flakser de av gårde fra bølge til bølge og strever med å lette, en bølge er litt for høy – de slår kolbøtte, forandrer strategi og dykker i stedet for å rømme. Det ser så komisk ut. Jeg kan ikke annet enn å le hver gang jeg ser det. Lundefuglene er små humørspredere.

Som kajakkpadler føler vi oss som en det av dette økosystemet. Fuglene er her midt ute på havet for å fange fisk, vi beveger oss sakte mot Gamvik.

Tåka ligger fortsatt tett da vi frosne og våte trekker opp båtene på flytebrygga innest i havna. Skuffelsen er stor da vi søker på Google og finner ut at stedet ikke har noen kafe! Men depresjonen fordufter da vi oppdager at stedets butikk har et hyggelig lite kafeareal som så ofte er tilfelle på disse kanter. Med gratis kaffe og selvbetjent mikrobølgeovn. Varmt er det der også!

Målet vårt for dagen er Mehavn, ca 20 kilometer fra Gamvik. Men før det planlegger vi et stopp på Slettnes fyr, verdens nordligste fyrstasjon på fastlandet. Det er bare fem kilometer dit, men farvannet er veldig grunnt og urent. Vi får igjen kjenne at det er noe helt annet å padle på Finnmarkskysten enn i Oslofjorden.

Vinden er ikke mer enn 7 m/s, men kombinert med tåke, strøm og tunge havdønninger som ruller inn fra Barentshavet, blir forholdene krevende. Det bryter rundt oss på alle kanter. Vi lander tryggt i fyrhavna med en fin liten sandstrand innerst, ser på hverandre og konkluderer uten at noe sies, – vi blir her i natt.

Fyret har et overnattingstilbud drevet av Gamvik Museum. Nå er det full aktivitet for å forberede Gamvikdagene med urpremiere på oppsetningen «Stanhaftige folk – Spor Gamvik»  under ledelse an Juni Dahr. Det skal bli både en vandring, en performance og en konsert om Gamvik, om de som har bodd her, om evakueringen, krigen og sporene de har etterlatt. Premieren er ikke før 29. juli, så vi er dessverre litt for tidlig ute. Men veldig hyggelig å treffe en så entusiastisk gjeng.

Siden fyret er fullt, slår vi opp telt. Men en  stor takk til Jan Erik Raanes som ordner tilgang til toalett og et uthus der vi kan søke ly for vinden.