Dag 1 – 15. juli 2023: Vi satte kajakkene på vannet ved Grense Jakobselv. Takk til Dag Norum som kjørte oss fra Kirkenes!

Gode kontakter er gull verdt. Uten Dag, vår kontakt i Kirkenes (selvfølgelig en ihuga padler), hadde alt vært mye mer komplisert. Han hentet kajakkene våre da de kom med Hurtigruten, lånte oss bil den dagen vi var i Kirkenes og kjørte oss i dag tidlig de fem milene fra Kirkenes til Grense Jakobselv. Vi passerte Norges eldste fjell, ca 2,9 milliarder år gammelt ifølge Erling som er Geolog.

Kl 13.00 er vi på vannet. Varangerfjorden ligger blank som et speil. Kun noen antydninger til dønninger minner oss om at havet er et dyr som kan bli vilt og farlig om det er i slett lune. Men ikke i dag. De største krusningene er seien som hopper og spretter hundre meter fra land.

Vi var forespeilet at det var mulig å få pukkellaks på kroken, men siden sjøen syder av sei lar vi oss friste. Det tar ikke lang tid før vi har mer enn nok til middag.

Måker, ærfugl og skarv letter med hese skrik når vi kommer padlende, en diger sel med avlangt hode holder øye med oss. Dette er en kjempe i forhold til de ungene vi ser i Oslofjorden.

Plutselig hører vi det puster tungt i nærheten. Ryggfinner bryter havflaten. Det er niser som kommer opp langs kajakken og sjekker hva vi er for underlige skapninger.

Etter 3,5 timer i kajakken er det lunsj. Da har det det også begynt å regne, men vi finner en berghammer hvor vi kan sitte tørt. På den siste etappen får vi et fint dytt i ryggen av en liten bris og fine bølger. Litt før klokka 22.00 og etter 39,5 km kan vi dra båtene inn på en hvit strand på Kjelmøya utenfor Kirkenes.

Det smaker fortreffelig med pestostekt sei med ris til. Og Erling gjentar: mulig noen har det like bra, men ingen har det bedre enn oss!

Stor takk til Dag som kjørte oss til grensen

Hvilken dag å starte padleturen på
Seien kokte i fjorden
Stadig kom det niser på besøk
Regn, men vi fant en berghammer hvor vi kunne sitte tørrt

Landing på en steinete strand