Torsdag 16. mars: Etter to mil på asfalt kom vi til den lille byen Imitek hvor vi hadde planlagt å etterproviantere. Butikkinbehaveren i rød genser var veldig stolt av butikken sin, og da vi spurte etter brød ristet han først litt på hodet, men hev seg på sykkelen og få minutter senere var han tilbake med ferskt brød. Det er det man kaller service!

Vi fikk også «kald» cola, vann og kjeks. Så mye mer var det ikke å hente i landhandelen, men det var nok.

En annen langtursyklist stoppet også, Valentino fra Frankrike. Vi er ikke mange som sykler, men desto sterkere er samholdet og utveksling av erfaringer når vi treffes.

Hyggelig å utveksle erfaringer. Valentino hadde vært på veien i over et halvt år allerede.

Vi svinger etter hvert inn på en grusvei som viser seg å føre til en stor koppergruve. Det betyr en mengde laste lastebiler som virvler opp støvnår de passerer. GPS-en viser 68 kilometer før vi slår leir i et uttørket elveleie kl 18.30, ganske slitne. Det tar på å sykle hele dagen når det et så varmt.

Middag: brød og to bokser med sardiner samt frukt og nøtter til dessert!

Første 35 kilometerne i dag gikk på asfalt, men landskapet er like fascinerende
En van med et Nederlandsk ektepar sakker farten. Vil dere ha kaffe? Selvfølgelig. Det ble en hyggelig prat.
Et litt kjedelig vei med en del tungtrafikk.
Logi for natten
Kaffe!