Søndag 12. mars: Etter en natt under stjernene hadde jeg sett for meg en behagelig formiddagsetappe til byen Foum Zguid. Så feil skulle jeg ta.

Veien viste seg å bli stadig mer steinete. Det humpet og ristet og var umulig å holde noen særlig hastighet. Noen steder var det faktisk bedre å sykle ved siden av veien om jeg kunne finne noen enkle kameltåkk. De vel tre milene skulle vise seg å ta over fire timer. Varmen i dag er om mulig enda mer intens enn i går og jeg var ganske skutt da jeg nådde byen og droppet ned på den første og beste restauranten. Meny: en cola, marokkanske salat, tagine omelett, brød og pomme frites. Alt gikk ned – også 1,5 liter vann.

Jeg følte meg ikke særlig motivert for å fortsette og har nå tatt inn på et okn hotell. 300 kroner for overnatting, middag og frokost!

Her har jeg også møtt Kai fra Tyskland som er ute på liknende sykkeltur som meg, og vi har bestemt oss for å sykle sammen i morgen.

Vaskebrett og stein i dag

Enkelte steder var det mer behagelig å følge enkle kameltråkk enn selve veien.