Torsdag 9. mars: Jeg har hittil møtt noen få langtursyklister. I dag møtte jeg en hel familie.

Det er alltid hyggelig å stoppe og slå av en prat når jeg møter andre som er på sykkeltur. De avsløres lett på oppakningen. Målet mitt i dag var Mhamid som er ytterste utpost mot Zahara. Et par mil før byen møtte jeg en fransk familie på sykkeltur. I tilhengeren satt to barn på henholdsvis to og fem år. De hadde nå vært på tur i 6 -7 måneder og planen er å være borte i ett år. Da tenker jeg; alt er mulig!

Det ble seks raske mil i dag før jeg sjekket inn på et enkelt losji i Mhamid og kunne kople meg opp på teams og være med på styremøte i Regionalt forskningsfond Oslo! Slik er den digitale verden blitt. Avstand er ikke lenger et hinder.

I morgen blir det imidlertid litt endring i planene. Da er det ut i det virkelige Zahara. Jeg ønsker å ta en overnatting i nærheten av de enorme sanddynene Erg Chegaga som ligger 54 km herfra. Problemet er bare at det på enkelte strekninger dit er mye løs sand (jeg er tross alt i Zahara!) og umulig å sykle. Problemet er naturlig nok enda større jo nærmere dynene en kommer. Og jeg har ikke lyst til å forlate sykkelen midt i ørkenen for å gå fottur til dynene.

Løsningen er blitt å bestille overnatting i en av de mange campene i området. De kjører bagasjen og sykkelen på de strekningene som er usyklbare, og jeg sykler resten uten bagasje. Tror det blir en fin løsning.

Mot Mhamid
Tagine er god mat
Kart over sanddynene ved Erg Chegaga