Dag 76 – 11. oktober: Et telt i ørkenen

Ørkenen er stille. Og det er god plass til et lite telt!

Mye bedre form i dag, faktisk litt matlyst. Lagde litt havregrøt på rommet for å forsøke meg fram. Det gikk bra. God tid. Ingen lang etappe i dag. Klokka 11 hadde jeg gjort nødvendige matinnkjøp og var i gang.

De tre første milene ut av byen gikk på asfalt , slake oppoverbakker, og litt nedover. Disse asfaltveiene begynner å kjede meg!

Men så svingte ruta inn på en grusvei uten trafikk. Det var denne som vi hadde vært nervøse for om var farbar da det regnet. Nå hadde den tørket opp og var hard og fin.

Dette er starten på den virkelige ørkenen – Chihuahuan-ørkenen som strekker seg helt ned til grensen. Veien følger et lite høydedrag og et enormt vidt utsyn åpner seg, gyldentgult tynnt gress bølger svagt i vinden mellom de små yuccapalmene.

Ørkenen heller svagt mot syd. Det betyr at det er nedoverbakke og syklingen går lett. Og jeg sykler sakte. Dette er siste strekket på hele turen som går på grus, og jeg vil at det skal vare. Stillheten i ørkenen er påtagelig. Kun lyden av dekkene som knaser mot grusen, noen fugler letter fra buskene langs veien, gresshoppene flyr forskremt unna, noen med en knatrende lyd.

Plutselig ligger det en klapperslange og soler seg på veien. Jeg klarer å svinge unna, og den bukter seg ned i grøfta og forsvinner. Dette er den første jeg har sett i live. Men det er ganske mange som ligger ihjelkjørte. De liker nemlig å ligge og sole seg i veibanen om dagen.

Egentlig er de som bjørnen, de er ikke farlige om de ikke blir overrasket eller trengt opp i et hjørne. Og du kan høre klappingen deres lang vei, litt som gresshopper, bare sterkere. Da er det bare å skygge banen.

Det er ikke noe problem å finne teltplass. Ørkenen er flat så langt øyet rekker. Jeg går 100 meter bort fra veien og setter opp teltet. En veltet yuccapalme like ved fungerer som perfekt sitteplass. Kl 19 går sola ned, jeg blir stående og beundre skiftningene i lyset etter som mørket faller på. Først dukker det opp en planet i øst, det må muligens være venus. Stjernehimmelen blir tydeligere. Og så dukker månen opp over horisonten. Den var full for et par dager siden. Tiden er inne for å krype inn i teltet.