Vi våknet klokka syv på motellet uten egentlig å ha noen plan for dagen. Værmeldingen er dårlig for hele uka og regnet gjør grus- og jordveiene uframkommelige. Typisk, eneste stedet i hele USA hvor det nå regner så mye av at det er fare for flom!
Vi fikk en mail fra vår venn Bart som syklet mot Albuquerque i går. Han hadde forsøkt å sykle en kilometer på en mindre grusvei for å unngå trafikken. Bildene han sendte oss overbeviste oss om at det ikke er noen vits i å forsøke å nå ned til Pie Town. Selv om de første 65 kilometrene er på asfalt er det fortsatt nesten fem mil på grus og jordveier. Vi ønsker ikke å bli sittende fast ute i ørkenen i telt i tegnvær. Selv firehjulinger klarer ikke å ta seg fram når veiene går slik i oppløsning og gjørme kleber seg til hjulene.
Bruce og jeg så på hverandre etter å ha lest meldingen og sett bildene fra Bart. Tenker du det samme som meg? spurte jeg retorisk. Det gjorde han.
Løsningen ble at vi til dels forlater Great Divide og sykler sydover en litt annen og lengre rute og følger asfaltveier. Nærmeste by da er Quemando, som ligger 140 kilometer fra Grants hvor vi er nå.
Vi fikk booket siste rommet på det lille stedets eneste motell. Det regnet da vi startet fra Grants litt før klokka 10, men værmeldingen varsler mulighet for noe lettere vær utover dagen. 140 km betyr at det blir en lang dag, og kanskje også en våt tur. Heldigvis er det ganske flatt.
Og turen gikk bra den kun med noen regnbyger. Men det ble ikke så mye tid til å stoppe under veis for å beskue de vakre fjellformasjonene som New Mexico er kjent for. Det gjaldt å komme i hus før det ble mørkt, og det klarte vi 👍.
10. oktober 2022 kl. 12:10 AM
For noen etapper dere har! Imponerende💪💪