Vi rullet syklene gjennom resepsjonen, gjennom teppebelakte korridorer til en spisesal som ikke var i bruk. Der kunne de stå natten over. For en fantastisk service! Velkommen til gamle erverdige Windsor Hotel i Del Norte, Colorado!

Regnet lettet på morgenen. Selv om teltene var søkk våte da vi pakket dem ned, er det en lettelse å slippe å gjøre det i regnvær.

Teltplassen vår ligger på over 3000 meter på Cochetopa pass, nå er det 600 høydemeter nedover gjennom en fin dal før det er opp tilsvarende over Carnero Pass på 3100 meter. Det er med andre ord mye opp og ned.

Jeg har imidlertid funnet et hemmelig våpen som fungerer forbløffende. Når bena begynner å bli tunge og tomme for energi, legger jeg innpå en halv «clif-bar». Da tar det bare fem minutter før musklene våkner til live igjen. Gudene må vite hva som er i dem, men de virker! Sjokolade og nøtter gir bare halvparten så god effekt.

Disse energibarene har hjulpet meg over mange pass, energi som går rett ned i bena.
På toppen av Carnero pass, 10166 fot, – 3100 meter, men lite utsikt.

Midt på dagen kommer regnet og regntøyet kommer på. Vi holder brukbart tempo og litt over kl 14 er vi ute av fjellene igjen og nede på slettelandet. Vi kommer til La Garita, er lite tettsted med en kafe. Dette er det egentlige målet for dagen, og vi har også planlagt å leie en campinghytte her og ta en hviledag i morgen når regnet skal sile ned som verst.

Hytten som er til leie er imidlertid svært spartansk – uten senger! Det er egentlig kun tak over hodet. Vi bestemmer oss for å sykle tre mil videre til neste by som er Del Norte og ta hviledagen der. Vi klarer å få booket siste rommet på byens gamle erverdige hotell og starter siste etappe som kun har moderat stigning.

Regnet letter etter hvert og vi svinger av fra grusveien med vaskebrett inn på en jordvei. Den er fortsatt fast og fin og gir oss en god mil med fantastisk sykkelopplevelse. Mykt og fint underlag gjennom bølgete gresslandskap.

Klokka er halv fem da vi ankommer hotellet. Hvor vi skal sette syklene? Bare ta dem inn her, sier damen i resepsjonen. De er tydeligvis vant til syklister. Vi triller de ikke akkurat rene syklene gjennom hotellobbyen, gjennom teppebelakte korridorer inn i en spisesal som tydeligvis ikke er så mye i bruk. Der kunne vi sette syklene! Snakk om å bli godt mottatt.

Det smaker godt å kunne slappe av etter 98 km på sykkelsetet.

Så kom regnet, men totalt sett har jeg vært superheldig med været. Hyggelig å sykle sammen med Bruce fra Seattle.
La Garita, ikke stort mer enn noen hus og en kafe. Vi bestemte oss for å returnere til grusveien og fortsette tre mil til Del Norte.
Rio Grande, plutselig dukker det opp kjente navn. Ikke lenge etterpå krysset vi den kjente elva.
Jeg ga dette strekket seks på terningen! Foran oss to syklister som tilhørte en arrangert tur.
En mil på en enkel jordvei, mykt underlag og et fascinerende landskap. Sykling på sitt beste.
Jeppe klar for baronens seng! Veksling mellom enkelt teltliv og en god seng i byens gamle erverdige hotell er en sikker vinner.