Har dere lyst til å spise middag med oss? Vi har akkurat ankommet Luders Creek Campground etter 77 kilometer og en litt slitsom «kneik» over Chchetopa pass på 3067 meter. Der sitter det tre ektepar og hygger seg rundt bålpanna.

Jeg stikker nedom for å slå av en prat straks vi har valgt oss ut vår teltplass. Det viser seg at dette er et tradisjonsrike treff blant gamle venner som nå bor ulike steder i USA. Det er 36. gang de møtes, og de siste ca 20 årene har det vært akkurat her.

Jeg har akkurat fått satt opp teltet da vi blir inviteret på middag. Det takker vi selvfølgelig ja til. Syklister sier aldri nei til mat og hyggelig selskap! Fem minutter etterpå får vi servert hver vår øl som en første livredder. Det blir en hyggelig kveld rundt leirbålet med hamburger, pulled pork, ost, skinke, pølse, pumkin pai, øl vin og alt som godt er.

Og så begynner det å regne!

Allerede i går kveld sjekket vi værmeldingen og så at det kommer inn et betydelig uvær som vil vare i to dager. Jeg sjekket yr (som faktisk gir gode varsler her) og et par andre værmeldinger. Regn og torden både onsdag og torsdag.

Regn er ikke det største problemet, vi har skikkelig regntøy. Problemet er søle! Mange av veiene er jordveier. Ved sterkt regn går de nærmest i oppløsning, gjørmen fester seg til dekkene og vokser og vokser til det ikke er mer plass under skjermene. Gjørmen fester seg til kjedet, gearet slutter å fungere. I det hele tatt. Mange av veiene her blir uframkommelige i regnvær. Hittil er vi vel forskånet for den typen problemer, men beskrivelsene er hyppige fra dem som har opplevd sterkt regnvær.

Vi har laget oss en plan b. Om regnværet blir kraftig, tar vi av fra ruta og sykler på asfalt til en liten by som har motell. Håper de bare de har rom ledig. Ingen tok telefonen da jeg forsøkte å ringe dem tidligere i dag.

Om vi fortsetter på den ordinære ruta er det et lite tettsted som heter La Gurita hvor det visstnok også er enkle hytter til utleie. Vi kan jo også slå opp teltene i skogen og vente til uværet er over, men litt kjedelig.

Syklingen i dag har igjen vært gjennom fantastisk flotte bølgende prærielandskap. Man blir nesten matt og blind når det ene utsynet vakrere enn det andre dukker opp hele tiden ettersom dagen skrider fram.

Store åpne landskaper.
Det er nesten ikke trafikk på de fleste veiene vi sykler, men kommer det en lastebil støver det enormt.