Dag 53 – 19. september: Over Marchall pass, – høsten fargelegger landskapet

Klokka var nær 12 da Bruce og jeg syklet ut av Salida. Det var diverse småinnkjøp som måtte ordnes, samt mat for fire dager. For så lenge er det til vi kommer til en ordentlig matbutikk ifølge boka.

Vi hadde ikke syklet mer enn 20 minutter før vi traff på Cori fra Chicago, hun som for en uke siden sa «You must be Harold» da hun så meg utenfor teltet.

Vi sykler sammen alle tre oppover mot Marshall pass som ligger på 3300 meter. Og vi skal klatre opp ca 1150 høydemeter.

Første delen følger den asfalterte hovedvegen, god skulder, men mye trafikk og ikke noe hyggelig. Det er en lettelse da vi svinger inn på en grusvei som viser seg å være en gammel jernbanetrase. Også over dette passet bygde man jernbane i 1880-årene. Det betyr at stigningen oppover er jevn og fin. Det er bare å finne et riktig gear og la bena jobbe. Men tungt er det. Etter tre timer er vi på toppen og kan skue ned på  andre siden.

Den opprinnelige planen var å telte ganske snart etter passet, men vi bestemmer oss for å sykle ned til det lille tettstedet Sargents. Det er uansett bare nedover. Men det blir likevel mange stopp. For her bretter Colorado ut mye av sin høstlige fargeprakt. Ospa er blitt gul og andre trær i ulike fargesjatteringer gjør at det blir hyppige fotostopp. Den lave kveldssola gjør fargene enda mer intense.

77 kilometer blir det tilsammen før vi kan sette opp teltene. Vi rekker et måltid i restauranten før den stenger, en iskrem til dessert, – jo flere kalorier, desto bedre!  Så en etterlengtet dusj før jeg  kryper ned i posen etter en fin, men igjen ganske strevsom dag.