Det er noen lett absurde øyeblikk som oppstår på denne turen: Jeg sykler nå alene og har slått opp teltet mitt på Lynx pass Campground i skogen 6,5 mil syd for Steamboat Springs i Colorado. Rett før det begynner å mørkne kommer det to syklister forbi på den lille grusveien. Vi hilser, de stopper og den ene sier: You must be Harold! Jeg ble overrasket, fordi jeg aldri har sett fyren før. Det var noe litt «dr. Livingston I presume» over det hele.
Så viser det seg altså at det er «The Great Divide – familien» som slår til. Det er et visst antall mennesker som er på denne turen på samme tid. Man treffer folk, skilles og treffer dem igjen. Og informasjonen om folk flyr fram og tilbake, om hvem de er, hvilken nasjonalitet de har, om de nå er foran ellet bak etc.
Så viser det seg altså at Cori fra Chicago, som var den ene av de to som nå kom forbi, syklet sammen med andre venner av meg for to, tre uker siden. Hun hadde derfor hørt om meg. Og de snakket i dag med en fluefisker som jeg tilfeldigvis også hadde slått av en prat med tidligere på dagen. Derfor visste de at det var en nordmann ikke langt foran dem i løypa, og kunne legge to og to sammen. Men en pussig opplevelse var det.
Det var vemodig å si farvell til Dan i dag morges. Vi har syklet sammen i tre uker og blitt gode venner. Han øker nå dagsetappene til ca 10 mil om dagen for å forsøke å nå grensen innen den tiden han har til rådighet.
Før vi sa farvell var i innom en sykkelbutikk for å fylle mer «gugge» i ett av dekkene for å hindre punktering. Kl 09.00 på en søndag morgen var det en håndfull personer som sto klar til å hjelpe. Imponerende!
Å sykle alene gir større frihet og fleksibilitet. Jeg stoppet som nevnt tidligere i dag og slo av en prat med en fluefisker. Fluefiske er stort her i USA. I den lille elva gikk det fin ørret på ca 50 cm. Og her settes det aller meste av fisken ut igjen.
Turen i dag gikk først på asfalt gjennom åpent jordbruksland. Deretter svingte jeg inn på en idyllisk grusvei som fulgte en liten elv som er populær for fluefiskere. Fortsatte langs bredden av en innsjø, før grusveien svingte inn mot fjellene og opp til Lynx pass på vel 2800 meter hvor jeg overnatter.
En fin dag, – 65 kilometer og 750 høydemeter opp til Lynx pass.







13. september 2022 kl. 8:47 AM
Vi sykler Hirtshals-Berlin-København på lette racere nå. Trenger ikke 6-9 liter ekstra vann i baggene. Om kvelden stiger stemningen hvis du har lagt ut noe nytt. Veldig imponert over deg, Harald!
14. september 2022 kl. 12:44 AM
Hei Jon, takk for det. Ikke alltid like lett å laste opp bilder er på dårlig nett. USA har langtfra mobildekning i de områdene jeg sykler😀
20. september 2022 kl. 11:58 AM
Kjære Harald, jeg traff din flotte datter Kaja for ikke lenge siden. Hun fortalte om turen din og om deg. Og ga meg bloggadressen. Slutter meg til alle dem som fryder seg med deg over denne fantastiske turen. Supert at du skriver blogg så det er mulig å følge med. Og supert med alle bildene. Ha fortsatt veldig god tur! Jeg gleder meg til å følge deg fram til mål. Beste hilsen din forhenværende svigerinne Trine.
22. september 2022 kl. 4:05 AM
Hei Trine, hyggelig å høre fra deg. Ja, det er et eventyr og et privilegium å få anledning til å gjennomføre en slik tur.