Det begynner å bli høst i luften. Vi merker det ved at nettene og morgenene blir kjøligere. I dag startet jeg syklingen med skikkelige hansker, lue og dunjakke.
Tåka lå over teltplassen da vi våknet. Det skapte fine stemninger da sola brøt gjennom. Samtidig var det rim på sykkelsetet. Det vitner om hva jeg har i vente.
Lett etappe på kun 4,5 mil i dag ned til Steamboat Springs, en kjent skidestinasjon her i Colorado. Og hvem var det som innførte skisporten her? Jo, selvfølgelig en nordmann.
Skihopper og kombinertløper Carl Hovelsen fra Bærum skiklubb kom hit i 1913, bygde en hoppbakke og viste rancherne hvordan man kunne hoppe på ski. Han arrangerte en skifestival og så var det hele i gang. Folk i Steamboat ble hektet på den nye sporten og skiturisme er i dag en viktig næring.
Sykkelbutikken er vårt første stoppested. Bruce skulle skifte dekk, gearwiere og andre småting. Også de andre hadde ting å fikse. Jeg klarte å sykle på en slags metallstang som lå langs veien i dag. Den spratt opp i gearet bak og bøyde den bakre geararmen. Fantastisk å komme til en sykkelbutikk på lørdag formiddag og få ypperlig service og reparasjoner samme dag.
Han hang sykkelen min opp på stativet, jeg forklarte problemet. Han sa hmmm. Og så sa han «Look another way!» Og så bøyde han rett og slett geararmen tilbake. Vips, problem løst 😄!
Ellers er det en litt trist dag i dag. Dan, som jeg nå har syklet sammen med i tre uker, har bestemt seg for å forsøke å nå Mexicogrensen innen utgangen av måneden. Det er den tiden han har til rådighet. Vi er blitt veldig gode venner den tiden vi har syklet sammen.
Sier også farvell til Bob og Bruce da de besøker kjente her i Steamboat. Men vi har avtalt å møtes igjen langs ruta på ett eller annet tidspunkt. Så i morgen er det solo igjen. Det blir også fint.
Legg igjen en kommentar