Colorado har høye fjell, og høye fjell betyr betyr mye klatring. Dagen i dag et markert som en av de tøffeste på hele turen, med vel 1100 høydemeter stigning på tildels veldig dårlig vei.
Jeg har nå lært meg at det finnes to måter regne stigning. Den ene er antall høydemeter som gps-en angir på slutten av dagen. Den andre er antall høydemeter som faktisk angis på kartet. Det er lett å oppnå 1000 gps-høydemeter dersom det er litt bølgete landskap. Farten nedover gir deg mye gratis i neste oppoverbakke. 1100 høydemeter over et pass gir ingenting gratis.
Etter ca tre mil kom vi til Brush Mountain Lodge, et sted med rykte om å ta særdeles godt imot Great Dividere. Et sted som det er et must å stoppe.
Dessverre hadde vi fått vite via internett at lodgen nå var stengt. Vi svingte likevel inn på tunet og ble møtt med en hyggelig beskjed om at vi var velkommen til å slå oss ned, fylle vann og bruke stedets wifi.
Jeg hadde også pådratt meg en liten punktering på bakhjulet som jeg måtte ordne opp i.
Etter 10 minutter svinger det en ATV inn på tunet med innehaveren Kristin i førersetet. Det ble et like hyggelig møte som alle meldingene på internett hadde indikert. Til tross for at lodgen var stengt fordi de forberedte innrykk av jegere, hentet Kristin en kjølebag med kald drikke til oss. Vær så god! For en gjestfrihet! 😄
Stigningen blir stadig brattere jo nærmere passet vi kommer. Og veien blir stadig mer steinete. Etter hvert er eneste alternativ å skubbe sykkelen. Men vi når toppen, det gjelder bare å ta tiden til hjelp.
Dessverre viser veien seg å være like steinete og bratt ned på andre siden. Det humper og skumper nedover. Stakkars sykkel! Og stakkars sykkelvesker! Men alt holder og etter et par timer kan vi svinge inn på en fantastisk campingplass like ved en vakker innsjø. Vi tar en rask dukkert før vi på lette sykler begir oss 20 minutter til en veikro som serverer – ja nettopp: burger. Igjen. Men den smaker fortreffelig!
Vi sykler tilbake i fullmåne. En fin innholdsrik dag!
Legg igjen en kommentar