South Pass, som vi har krysset i dag, er det laveste stedet hvor man regner med at om lag en halv million nybyggere på 1800-tallet krysset The Continental Divide for å komme seg fra Østkysten til Vestkysten. Men The Great Basin er også et ørkenområde og noe av det mest øde og ubebodde i hele USA. Flatt eller rullende landskap med karrig vegetasjon og ugjestmildt klima. Ingen trær.

Vi sykler på endeløse sletter i karrig ørkenlandskap. Noen slake bakker, deretter denne uendeligheten til alle sider. En og annen kjerrevei går umotivert ut i ørkenen så langt øyet kan se.

Det gir en spesiell stemning å forestille seg at det var her nybyggerne kjempet seg vestover med oksekjerrene sine. Knirkende hjul på vei mot drømmen og håpet om det gode liv. I stekende hete eller bitende kulde. Familier med små barn.

The Oregon trail er ruten kalt fordi den endte i Origon.

Ikke alle kom fram. The Oregon Mormon trail på over 200 mil fra Imlonis til Utha er en variant som også er blitt kalt «den lengste kirkegården i Amerika». I 1856 var det 77 mormon-pionerer som frøs i hjel her på vei til Utha. De kom ut for en forrykende snøstorm i oktober. Det synes uvirkelig når jeg nå sykler her i over 30 varmegrader i september.

Men det var mange flere som led samme skjebne.

Mormonerne flyktet fra Illinoys der de hadde hovedkvarteret sitt, vestover til Utha for å unngå forfølgelser. Fra 1847 til 1868 regner man med at omlag 70 000 gjennomførte den strabasiøse turen til fots eller med okskjerrer. Det vil si, mange kom aldri fram til det forgjettede land. Men Salt Lake City ble som kjent mormonernes hovedsete.

Ved South Pass vokste det også opp en by. Her ble det nemlig funnet gull i 1867, og byen vokste med rekordfart som så mange andre gullgraverbyen.

Byen var på den tiden den nest største i Wyoming. Byen, og etter hvert staten Wyoming, er også kjent som den første æ staten som knnførte full stemmerett for kvinner i 1869.

En av de få elvene i området, da gjelder det å benytte anledningen til å fylle vannflaskene.
Så tar vi til venstre!
Endeløst, men også vakkert.
Atlantic City – 47 fastboende sjeler.
Vi traff våre amerikanske venner Bruce og Bob som avtalt ved teltplassen.