Etter dager med prærie og sletteland var det godt å komme i nærkontakt med fjell igjen. Og hvilke fjell! Grand Teton reiser seg som mektige klipper over det flate landskapet, skapt av vulkanutbrudd for millioner av år siden.

Vi hadde satt av dagen til fottur. Den ble opplevelsesrik. Parken er kjent for å ha et rikt dyreliv i tillegg til fantastiske fjell.

Vi tok båt over Jenny Lake fra teltplassen og startet turen innover en vakker dal med lett granskog. Etter en god time sto det plutselig en Grizzly på stien foran oss. Ok, vi gjorde som vi var blitt fortalt: Make yourself big! Go backwards! Talk calmly to the bear! Don’t run!  Men hva gjør man når man rygger bakover og gjør alle disse tingene og bjørnen bare lunter rolig langs stien og avstanden bare blir kortere og kortere?

Fra å være veldig morsomt å se bjørn på nært hold, ble det plutselig ikke fullt så morsomt. Et par hundre meter lenger nede møtte vi en gjeng andre fotturister på vei oppover. Så var det en hel liten gjeng i hastig gange med en bjørn i hælene. Heldigvis fant den noen tuer med fristende huckleberry som den begynte å spise på.

Det ga oss et lite forsprang, og vi bestemte oss for å ta av fra stien ned mot en liten elv for å riste av oss dyret. Der kom sannelig bjørnen luntende og passerte oss uten så mye som å verdige oss et blikk.

Den var nok bare på tur og ikke interessert i oss i det hele tatt. Spennende var det, og morsomt å se et slikt dyr på nært hold.

Akt 1: Vi møter plutselig en Grizzly på stien. Rygger tilbake.
Akt 2: Bjørnen kommer luntende etter oss på stien. Vi gjør alt vi er fortalt:  make yourself big, talk calmly to the bear, go backwards, don’t run! Greit nok, men hva gjør man når avstanden bare minker?  Heldigvis blir bjørnen opptatt av en tue med huckleberry.
Akt 3: Vi tar av fra stien for å riste av oss bjørnen. Der møter vi den sannelig igjen og den passerer oss uten å verdige oss et blikk!
Herlig med et bad i Lake solitude.