Dag 30 – 27. august: Flatt skog og sletteland

Fra Warm River til Snake River – 88 km

Jeg forsøker å rense og olje kjedet mitt hver dag. Det er en liten grisejobb, men gir en egen tilfredsstillelse når jeg merker at alt fungerer friksjonsfritt.

Under vedlikeholdet i dag kom jeg til å tenke på boka om var populær på 70 og 80-tallet: Zen and the art of motorsycle maintainance. En skikkelig kultroman om route 66 på motorsykkel.

Jeg husker romanen som en historie om  vedlikehold som en forutsetning for en fin opplevelse, – vedlikehold av både av motorsykkel, kropp og sinn. Alt må fungere sammen. Dette blir ekstra tydelig når man er på langtur.

Det oppstår stadig underlig  øyeblikk. Kanskje var det landskapet, kanskje gode vibrasjoner fra de jeg syklet sammen med –  i tillegg til at sykkelen fungerte godt.  Plutselig følte jeg noe så absurd som en stor glede over et perfekt gearskift i en litt bratt oppoverbakke. Det er mange underlige opplevelser som oppstår når man er på tur.

På leirplassen natt til i dag traff jeg igjen mine to tidligere sykkelvenner Bob og Bruce og deres to venner fra Seattle som hadde kommet for å sykle sammen med dem en uke. De har med en følgebil som de veksler på å kjøre. Vi avtalte å sykle sammen.

Etter et par mil så vi de majestetiske fjellene til Grand Titon National Park i det fjerne. Nydelig landskap vekslende fra åpen prærie til sykling gjennom lett granskog.

Under veis traff vi en syklist som var på vei nordover. Det var Audun Wallas som fortalte at dette var tredje gang han syklet Great Divide på 12 måneder. Han brukte egentlig å gå lange fotturer, men dokteren hadde gitt beskjed om at bena hans ikke tålte det lengre, og da hadde han slått seg på sykling i stedet. Første turen gjennomførte han fra oktober til desember da det var full vinter. Og nå var han altså på gang med tur tre! Bare å bøye seg i støvet!

Før vi visste ordet av det hadde vi passert grensen fra Idaho til Wyoming, altså tredje delstat på turen.

Vi fortsatte til Snake River hvor vi camper på en nydelig slette.