Jeg har skrevet det før, den som skal sykle Great Divide må like skog, og ikkje minst granskog. Men  det er også fantastisk vakre landskaper.

Klesvasken var ikke tørr, så det ble å ta på seg en halvvåt t-shirt før vi etter havregrøtfrokost fortsatte klatreetappen som vi hadde startet på i går. Med friske ben og kjølig morgenluft gikk de 500 høydemetrene raskt unna. I boka som beskriver Great Divide er dette området beskrevet som noe av det vakreste på hele turen. Og mest utfordrende!

Mot toppen åpnet landskapet seg: Enorme gresskledde åser, kuer som beitet og et utsyn som nesten tok pusten fra oss. Det var bare å sette seg ned og nyte.

For så kom utfordringen. Jordveien nedover på andre siden ble brattere og brattere. Det var bare å gå av sykkelen og nærmest skli nedover med bremsene på. Litt forsmedelig når man har svettet så hardt oppover. Men slik er denne ruten. Det er ikke minste motstands vei.

Vel nede i dalen, ved Wise river, var det butikk hvor vi proviantere for tre nye dager – og spiste lunsj på en liten improvisert kafe. Dette går forøvrig for å være et mekka for fluefiskere.

Resten av dagen  var ca fire mil på litt kjedelig asfaltvei før vi nådde «Jo’s campground» der vi fikk slått opp teltene før tordenbygene pøste vann i hodene våre.

Hvorfor heter det Jo’s campground? Historien ble behørig fortalt på plakater langs veien: Jo var en belgisk gutt som kom hit som 13-åring i 1883, etablerte seg som nybygger, giftet seg og stiftet familie. Men han skulle få et sørgelig liv selv om området er naturskjønt. I 1905 døde kona av difteri og noen år senere begge barna av tyfoidfeber. Han selv livnærte seg av litt jordbruk og gullvasking i elva og døde så sent som i 1967. Hvorfor jeg nevner dette?

Fordi det er påfallende her hvilke historier som fortelles. Det er om nybyggere, gruvedrift, gullrush og hvordan den hvite mann har underlagt seg og utviklet landet. Men historien om indianerne som bodde her før den hvite mann kom, er nærmest helt fraværende.

Siste etappe mot toppen av Fleecer Ridge.
På toppen.
Et herlig utsyn.
Så skulle vi ned i dalen igjen. Forsmedelig å måtte leie sykkelen ned bratte heng når vi hadde slitt så mye for å komme opp.
Wise river. Lunsj på den lokale kafeen og tørking av tøy.