Helena ligger i kanten av Rocky mountains med flatt prerielandskap mot øst og syd. Man kunne tenke seg at det ville gi litt lettere sykling.

Men klatreetappene blir snarere stadig tøffere. Det er også omkvedet fra de som jeg har møtt som sykler nordover: bare vent til du kommer syd i Montana, for ikke å si Colorado!

Jeg følte at klatringen 1100 meter opp til Logan pass i Glacier National Park var en skikkelig tøff utfordring. Uten oppakning.

I dag startet vi så sent som kl 11 fordi vi hadde ting å ordne. Det er ikke ideelt da sola allerede står høyt på himmelen og man kjenner varmen. 

Første klatreetappe var på ca 500 høydemeter på bra skogsbilvei. Deretter noe nedover før en ny klatreetappe på ca 750 høydemeter. Siden vi startet så sent orket vi ikke den siste klatringen på 650 meter i ettermiddagsheten, som egentlig tilhører dagens etappe. Selv om det i dag ikke var mer enn 28 grader i skyggen, så blir det varmt og svett. Vi fant heller et fint leirsted i skogen etter 45 km og 1250 høydemeter og tar neste passet  i morgen når det er kjølig og vi har friske ben.

Det ble en rolig kveld i skogen rundt leirbålet. Selv om det er tørt her i Montana, så brenner folk bål på leirplasser hvor det er ok grue.

Ellers viser det seg at jeg har vært heldig med været.  Det kom ganske mye regn tidligere i vår slik at vegetasjonen er grønnere enn den bruker å være, og det er betydelig mindre skogbranner. Håper det varer!

Mye stigning, men på bra veger i dag.
Skog, skog, skog. Det blir å sykle gjennom store øde skogsområder.
Standard prosedyre – filtrere alt vann som tas fra bekker og elver. Fjerner 99,9 prosent av alt som gjør deg syk.