Granskogen begynner å bli mer glissen. Store deler av åssidene er nå dekket av gress uten skog. Det gir et vennliger inntrykk enn den tykke tunge granskogen som stjeler all utsikt.

Vi kom i dag, etter ca 65 km, til Helena som er regionhovedstden i Montana. Byen har ca 36000 innbyggere og er en av de fågruvebyene som har overlevd etter at gullrushet denne delen av Montana kollapset.

Det hele startet i 1860-årene. Etter rykter om gullfunn i området strømmet det til med eventyrere. Gullrushet var over etter bare få år da det viste seg at få forekomster var drivverdige.

De fleste byene i området som poppet opp som en følge av overivrige gullgravere, ble spøkelsesbyer og forfalt etter få år.

Men Helena overlevde. Det viste seg snart at de var mange andre typer metaller og naturressurser som kunne utnyttes. Det skapte enorme rikdommer og byen vokste. På 1880-tallet sies det at Helena var det stedet i verden hvor det var tettest med millionærer. Og i dag byen regionhovedstad.

Vi startet dagen med en klatreetappe på 600 høydemeter.
Bratte skogsbilveier og mye stein gir utfordringer.
Skogen forsvinner, vi nærmer oss prærien.
Åpne fine landskaper.
Stor erverdig katedral i Helena, – vitner om gammel velstand.
Dan hadde diverse reparasjoner på sykkelen som han måtte få utført. Utmerket sykkelbutikk i Helena og de prioriterer å hjelpe Great Dividere. Min sykkel fungerer foreløpig utmerket 😀
Camping i Helena.